Dette er en oversikt som er skrevet etter hukommelsen, derfor er den svært mangelfull og må derfor kompletteres av de som har greie på det. Jeg begynner med middelalderen og avslutter med vår tids musikk. Videre har jeg tillatt meg å gjøre en del kommentarer til de fleste musikkforslagene slik at det kan være et hjelpemiddel til de av dere som ikke har så god peiling på emne.

Middelalder(500-1400)

Før 1300-tallet er det så vidt meg bekjent ikke skrevet noter slik vi kjenner dem i dag. Derfor er det heller ikke overlevert musikkverk, ihvertfall ikke noe som er kjent. Det finnes en del skriftlige overleveringer, og derfor vet man at den sakrale musikken var enstemt. Idealet var at den skulle være enkel og kun tjene som backup(sic) til messen. Det ble ikke lagt vekt på kunstnerisk utfoldelse.

Guillaume de Machaut(1300-1377) er den første kjente komponist man har klart å bevare noe fra. Han skrev i sin tid en "Messe de Notre Dame"(finnes på Hyperion, skolen bør ha denne ),et enstemmig sakralt verk som i våre ører høres ganske eiendommelig ut. Synges av munker og noviser(guttemunker under opplæring, eller gutter som gikk på skole i klosteret).Det tok mange hundre år før kvinnestemmer ble brukt i musikken.

Renessansen(1400-1600)

Kirken begynte nå etterhvert å løse litt på forbudene mot at kunsten skulle være konform. Dette medførte blant annet at komponistene begynte å lage flerstemt korsang. Som i middelalderen var det fremdeles bare korsang acapella, men altså flerstemt. Det var munkene og guttene som sto for sangen. Det var dessuten vanlig med kastratsangere, som forøvrig hadde en høy sosial status i samfunnet på den tiden. En komponist som er vert å merke seg fra denne tiden er Guillaume Dufay (1400-1474).Han skrev blant annet en del motetter som er betegnende fra denne tiden. Samlingen finnes på EMI og heter Introitus.

Barokken(1600-1750)

Vi hopper raskt videre til barokken. Frem til 1600 hadde det skjedd nærmest en revolusjon innen utviklingen av kirkemusikken i Europa. Fremdeles var nok mesteparten av musikken sakral. men de kunstneriske uttrykk var blitt mye friere. Dette må ses i sammenheng med reformasjonen. Nå var det blitt helt vanlig med instrumenter. Komponistene stod overfor store utfordringer. Det som særpreger denne perioden er svære ,digre og svulstige verk. Barokken har etterlatt seg kanskje noen av musikkhistoriens flotteste verk og komponister. De to mest kjente er Johan Sebastian Bach(1685-1750) og Georg Friedrich Haendel(1685-1759).Disse er så velkjente at jeg ikke gidder å si så mye om dem. Det eneste måtte være at Bach er vel den komponisten som har skrevet mest musikk av samtlige komponister noensinne. Derfor er det vanskelig å plukke ut noe spesielt fra hans produksjon. Men noe må vi jo foreslå. Både Bach og Haendel skrev en rekke pasjoner og oratorier(musikalske kirkespill).Matteuspasjonen(finnes på NAXOS til 99 kr.) er nok den mest spilte pasjonen til Bach. Et digert verk med sang ,korsang og orkester.

Fra Haendel sin produksjon må vi ta med Messias(NAXOS til 99 kr.)Det berømte "Halleluja-koret" er bra denne.

Andre komponister fra barokken må nevnes Johann Pachelbel(1653-1706).Han har et stykke som heter Canon(finnes på de fleste samleutgivelser fra barokken) som av en eller annen grunn har blitt meget populært, særlig blant ungdom.

Antonio Vivaldi(1678-1741) må vi selvsagt ha med fra denne perioden. De Fire Årstidene er mest kjent, og er alltid med på "Greatest hit"-lister fra barokken, noe forøvrig Canon også er."Årstidene" er et interessant tilfelle. Her kommer noe nytt inn i musikken. Dette er ikke kirkemusikk, men et verdslig verk som prøver å beskrive stemningen i de fire årstidene instrumentalt. Her er ingen sang eller tekst som kan understreke poengene. Denne formen for beskrivende musikk blir etter dette mer og mer vanlig, men slår ikke helt gjennom før i Romantikken. Det finnes hundrevis av innspillinger av "Årstidene", men skolen bør få tak i Nigel Kennedy sin innspilling. En fantastisk greie som bare finnes på EMI.

Wienerklassisismen(1750-1830)

Etterhvert som kirken mister noe av sin posisjon i Europa, både verdslig og åndelig gir det også større frihet for kunsten, ikke minst for utviklingen av musikken. Tre store komponister skiller seg ut i denne perioden: Josef Hayden(1732-1809),W.A.Mozart(1756-1791) og Ludwig van Beethoven(1770-1828).Av Hayden bør skolen skaffe seg Die Schøpfung(Skapelsen).Et oratorium hvor komponisten beskriver musikalsk og tekstmessing jordens skapelse ut fra et bibelsk perspektiv. Personlig har jeg god sansen for Die Schøpfung fordi komponisten lykkes svært godt i sine intensjoner og dessuten er det god og ikke minst enkel og lettfattelig musikk. Et annet verk som vi bør ha er "Paukeslagsymfonien" eller symfoni nr.94.Dette er en artig sak som Hayden lagde for å vekke kongen av Østerike-Ungarn. Kongen satt vanligvis i konsertsalen og sov mens orkesteret spilte. Hayden var klar over dette ,så han har i denne symfonien lagt inn i andre satsen(tror jeg) noen buldrende paukeslag for å vekke kongen. Visstnok også med hell sies det, for kongen reiste seg og gjorde honnør da han våknet og trodde det var nasjonalsangen som ble spilt(ha ha).

Om Mozart er det mye å si, men det skal jeg ikke, bare nøye meg med å uforbeholdent nevne at han er den største av dem alle gjennom alle tider. Til tross for at han bare ble 35 år har han laget ufattelig mye musikk. Mannen er mest kjent for sine Operaer, en form han utviklet, fornyet og perfeksjonerte. Tryllefløyten er et verk skolen må ha. Her bruker Mozart tysk for første gang. På den tiden var italiensk det eneste godkjente operaspråk. Det finnes utdrag fra mange av hans operaer på samleplater som er ganske billige å få tak i.

Det bør også nevnes at symfonien ble utviklet i denne tidsepoken, noe alle de tre nevnte komponister var eksponenter for .Hayden skrev over hundre, Mozart skrev 41 og Beethoven skrev kun 9.

Av Beethoven må vi ha med den berømte 5.symfonien(Skjebnesymfonien) og selvfølgelig "den 9".

Den 9. Symfonien er på mange måter revolusjonerende. I siste satsen tar Beethoven i bruk kor og sang og nærmer seg operaens sjanger.(Mannen var forøvrig døv når denne ble uroppført).Beethoven var en komponist som ofte brøt med konvensjonene, noe han hadde til felles med Mozart. Ludwig var også en stor beundrer av Napoleon ,noe som kommer til uttrykk i noen av verkene hans som han dedikerte til mannen. Etterhvert innså han at keiseren var en skurk og trakk tilbake alle dedikasjonene og omdøpte verkene sine. Et stykke som skolen bør ha er "Wellingtons Sieg", et stykke musikk som på en glimrende måte beskriver det avgjørende slaget ved Waterloo hvor Napolen lider sitt endelige nederlag. Her bruker Beethoven ordentlige kanoner i orkesteret. Vi hører at det er krig og dette minner ikke så rent lite om filmmusikk(kanskje han var forut for sin tid?).Jeg har ved noen anledninger spilt dette for elevene med stort hell.

En annen komponist som bør nevnes er Franz Schubert(1797-1828).Han regnes som en overgangsfigur mellom Klassisismen og Romantikken. Gubben lever også godt opp til myten om kunstneren som lever fattig og dør ung. Han hadde ikke råd til noteark så han skrev ofte på servietter han fikk tak i på cafeer. "Den Ufullendte" eller 8. Symfonien er et verk skolen bør ha.Navnet kommer av at han døde før han rakk å fullføre verket.

Romantikken(1830-1890)

Nå begynner jeg å seile i usikkert farvann.Dette har jeg ikke så mye greie på.Noen sentrale skikkelser kan vi allikevel nevne.Guiseppe Verdi(1813-1901) Regnes kanskje som den fremste operakomponist gjennom alle tider ved siden av Mozart.Her kan skolen kjøpe inn "Klassike favoritter-Opera" fra NAXOS kr.150.Dette er en CD-samling på 4 CD`er som oppsummerer mye av operavavorittene. Her finnes bl.a. "Slavekoret" fra Nebukanessar","Sigøynerkoret" fra Trubaduren og såvidt jeg husker i farten også "Triumfmarsjen" fra Aida.

Vi må også nevne komponister som Chopen, Bizet, Puccini, Offenbach, Schuman og vår egen nasjonalromantiker Grieg.Nasjonalromantikken var for øvrig noe som gjorde seg sterkt gjeldende innen kunsten generelt på denne tiden.Dette kommer også tyil uttrykk i musikken.Et godt eksempel på dette er Peter Tchaikovsky`s(1840-1893) "1812-ouvertyre".Denne tror jeg skolen har faktisk.Dette er et musikkstykke som handler om Napoleon`s erobring av Russland i 1812 og hvordan han mislykkes. Hvis man hører på dette stykket er det ingen tvil om komponistens intensjoner.Jeg anbefaler at man bruker denne biten også i historie undervisningen. Elevene blir fort engasjert dersom de får tid til å lytte .Her hører vi de to hærene som bygger seg opp mot hverandre og til slutt i et crescendo braser sammen i et inferno av lyd. Et glimrende stykke filmmusikk for det indre øyet.