MERKUR
 
 
MerkurOppkalla etter den romerske guden Merkur som var gudane sitt sendebod - dette fordi planeten beveger seg så fort over himmelen.

Det er mogleg å sjå Merkur som ein liten mørk flekk mot overflata på sola utan bruk av kikkert. Men han er ikkje lett å få auge på om ein ikkje veit kor ein skal sjå etter han.

Oppdaging: Ein har kjent til planeten sidan oldtida.

Månar: Ingen, fordi desse truleg ville bli dregne ut av bane og inn til sola på grunn av den sterke gravitasjonen frå sola.

Besøk/bilete: Planeten vart i 1974 utforska av det amerikanske, ubemanna romfartøyet, Mariner 10 og det er herfrå dei fleste fakta om planeten er samla.

Plassering: Nærast sola, og han er sterkt prega av dette.
 
Avstand frå sola: 57,9 mill. km 
Størrelse: 4876 km i diameter
Masse: 5,5% av jorda sin masse
Tyngdekrafta : 0,38 (Jorda = 1)
Rotasjonatid: 58,7 døgn
Omløpstid: 88 døgn
 
Krater frå overflata av MerkurOverflata
Overflata har mykje til felles med månen, både i innhald og struktur. Her er fjell, fjellkjeder, sletter og område som kallast hav. Overflata er dekka av store krater som kjem av kollisjonar med  meteorar som sola dreg til seg.

Atmosfære
Merkur har ein svært tynn atmosfære av helium, natrium og oksygen, minner også i så måte på vår måne.

Temperaturen varierer frå -170°C til 450°C, middeltemperaturen er 179°C. Dei store variasjonane kjem av at planeten har så tynn atmosfære til å holde på varmen om natta.

Anna
Planeten har ei stor jernkjerne som dannar eit magnetisk felt på planeten.



 
Meir om Merkur

Merkur (norsk)
«Varmepoler» på Merkur (norsk)
Mercury, med bilete og animasjonar (engelsk)
 
 Til toppen av sida