Amalie Alver ble født i Bergen i 1846. Bare 18 år gammel ble hun giftet bort mot sin vilje med den langt eldre skipskapteinen B.Müller . Det ble et vanskelig ekteskap, som hun kom delvis tilbake til i sine romaner. Det endte med separasjon i 1878 og oppløsning av ekteskapet fire år senere. På den tiden var dette langt mer drastisk enn det er i dag....
Hun flyttet til Danmark, fylt av biierhet mot Norge og den behandlingen hun hadde fått her. I 1884 ble hun gift med den danske dikteren Erik Skram, som oppmuntret henne til å skrive. De hadde noen få lykkelige år, før hun igjen ble separert i 1900.
Men det var altså i løpet av sitt andre ekteskap hun begynte å skrive, og hennes første bok var romanen Constance Ring i 1885, der et ulykkelig ekteskap blir skildret. Den fikk en viktig rolle i tidens moraldebatt, og til hennes store skuffelse var Bjørnson negativ til den. Skram skrev i den naturalistiske stilen, hun er Norges fremste forfatter innen denne litteraturretningen.
Hennes neste verk, romanserien Hellemyrsfolket, står som et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur. Den forteller om hvordan arv og miljø alene kan føre til at mennesker får tragiske skjebner. Videre fulgte flere romaner og skuespill som tar opp menns svik overfor kvinner, og romanen Forrådt, som regnes som en av hennes beste, forteller om en ung kvinnes ekteskap med en mye eldre mann. Som vi ser fikk hennes egne tragiske livserfaringer mye å si for temavalget i hennes romaner.
Sykdom og arbeidspress førte etterhvert til at hun lot seg innlegge til psykiatrisk behandling, men også her ble hun skuffet over den behandling hun ble utsatt for. I to bøker som fulgte etterpå retter hun skarp kritikk mot behandlingen av psykiatriske pasienter.
Hun døde i 1905, og ble gravlagt i Danmark, fremdeles full av bitterhet overfor Norge. Typisk nok ble hun først da, etter sin død, priset her i landet som en av våre største forfattere.
CONSTANCE RING, 1885
HELLEMYRSFOLKET:
1.SJUR GABRIEL, 1887
2.TO VENNER, 1887
3.S.G.MYRE, 1889
4.AVKOM,1898
FORRAADT, 1892
PROFESSOR HIERONIMUS, 1895
PAA ST. JØRGEN, 1895
JULEHELG, 1900