Denne stilen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, og har mye til felles med realismen, som kom rett før. Det største navnet internasjonalt i naturalismen er franskmannen Emile Zola, og han påvirket de norske forfatterne som skrev i denne stilen. De mest kjente norske er Hans Jæger og Amalie Skram.

Typisk for naturalismen er at menneskene blir skildret som produkter av arv og miljø, og at man skriver om mennesker som på grunn av dette har havnet i sosial nød. Hovedpersonene lider ofte en tragisk skjebne. I tillegg må det nevnes at virkeligheten blir skildret svært nøyaktig, detaljrikt og med mye bruk av adjektiver for å få fram hvor fryktelig mange hadde det.