Startside

EIN KORT PRESENTASJON  AV LØGPSTRUP.
INNLEIING.
DET SKAPTE LIVET.
SKAPINGA ER IKKJE EI EINGONGSHENDING
NOKRE SENTRALE OMGREP.
MAKT.
LIVSYTRINGAR.
LAGNAD.
NORMER.
ANGST ELLER GLEDE.
OM Å GRUNNGJE ETIKKEN.
KARAKTER OG NATUR.
EIN ETIKK FOR VÅR TID.
VANSKAR KNYTTA TIL LØGSTRUPS ETIKK.
LITTERATUR.

 

Knud Ejlert Løgstrup (1905-1981)  

Den danske teologen og filosofen K.E. Løgstrup vert  rekna for å vera ein dei mest og originale og sentrale tenkjarane i vårt hundreår. I Noreg er tankane hans etter kvart blitt kjende mellom teologar, filosofar og idehistorikarar. Også innanfor sjukepleievitskap har K.E.Løgstrup sine tankar funne eit nedslagsfelt. Føremålet med denne presentasjonen er å gjera K.E.Løgstrup betre kjend mellom dei som arbeider i skulen.

K.E Løgstrup underviste i etikk ved Århus universitet i åra 1943-1976.Han har skrive ei rekkje bøker, den mest kjende er truleg "Den etiske fordring" frå 1956.Løgstrups tenking tek utgangspunkt i dei fenomena ved menneskelivet som er så grunnleggjande at dei ikkje kan tenkjast bort: Tillit, miskunn, openheit, håp, kjærleik.Desse fenomena kallar Løgstrup for "spontane og suverene livsytringar", dei er sjølve vilkåra for at menneske kan leva saman, og i desse fenomena forankrar han etikken. Dei er ikkje eit resultat av menneskeleg aktivitet, for dei eksisterer før den enkelte sin omgang med livet, dei er teikn på eit skapt liv. Dette fører over i den jødisk-kristne skapingsforestillinga. Og som skapt høyrer mennesket saman med andre menneske i ein interdependens, dvs. at den eine sitt liv er samanvevd med andre sitt på ein grunnleggjande måte. Dette har det ved seg at i alle menneskelege relasjonar er det makt, og at eit menneske berre kan få lagnad ved at det knyter seg til andre menneske med kjenslemessige band.Den etiske tenkjemåten som m.a. K.E. Løgstrup står for, har av enkelte fått merkelappen "nærleiksetikk".