Hovedside
Kart
Hustad
Gamle sagn
Høvdinger i Hålogaland
Gravfunn
Gudetro
Vikinger og
samer
Lenker
Vikingetiden var i perioden 800 - 1050. Navnet Vikinger ble brukt om folk fra Skandinavia som dro ut til andre land for å handle, på plyndringstokter eller i hærferd. Vikingene hadde gode båter og var dyktige sjøfolk. Noen av vikingene bosatte seg i disse landene, mens de fleste dro hjem og hadde med seg varer som de hadde byttet til seg eller hadde røvet. De skapte frykt og redsel når de angrep fra sjøen. De drepte, stjal og brente. Noen ganger tok de treller. Men de tilførte også landet store rikdommer fra disse røvertoktene.
I dag blir vikinger brukt om folket på
den tida, både de som var hjemme, og de som dro ut.
Tore Hund fra Bjarkøy er den vi hører mest om. Han reiste sørover, kriget og plyndret i håp om å få mer makt. Tore Hund hadde mektige venner, og han var fryktet av mange. Hårek på Tjøtta, Asbjørn Selsbane fra Trondarnes, Tore Hjort fra Lofoten og Raud den Ramme fra Salten var også velkjente høvdinger fra sagaen.
Ikke langt fra Bjarkøy finner vi Omd (Andøya).
Og lenger sør er Vågan (i Lofoten). Men innerst i Vestfjorden
ligger Tjeldundet og Lødingen.
For alle som ferdes på havet er den letteste
veien fra Bjarkøy i Troms til Vågan og Vestfjorden gjennom
Tjeldsundet. Og høvdingene i Tjeldsundet kontrollerte denne ferdselsåren.
De krevde avgifter av de som reiste forbi, og de passet på alt som
skjedde i sundet. Mesteparten av ferdselen foregikk på havet, og
de store gårdene innerst i Vestfjorden lå midt i trafikken.
Alle som skulle til Lofoten, seilte forbi . De fulgte Svellingsleia fra
Lødingen til Vågan.
Folket
på gårdene fikk høre om turene vikingene gjorde, både
sørover i landet og til fremmede land. de fikk bytte til seg spennende
skatter, smykker og klær. Og så fikk de høre historier
om opplevelsene til de som hadde vært i vikingeferd. Dette gjorde
sitt til at utferdstrangen økte blant de unge. Når så
høvdingen trengte mannskap, var det mange unge gutter som meldte
seg.
.
Tilbake
Toppen
Neste side 