Norsk kosthold
Det gamle norske kostholdet
I løpet av de siste 100 årene, har det skjedd store endringer i nordmenns kosthold. For 100 år siden var det mye som minnet om naturalhusholdning. Kostholdet var basert på matvarer en selv skaffet ved jordbruk, jakt og fiske. I byene forandret kostholdet seg raskere enn på landsbygda. Folk i byene begynte først med industrifremstilt mat, og de ble først kjent med importerte matvarer. De største forandringene forandringene i kostholdet de siste 100 årene er den drastiske nedgangen i forbruk av korn og poteter. Forbruket av fett og sukker har derimot økt med ca. 400 %. Alle disse forandringene er uheldige. Det gamle kostholdet var riktigere når det gjelder forbruk av korn, poteter og sukker. Av positive forandringer ser vi en økning i forbruket av grønnsaker, frukt og bær, samt av ost, egg og fisk, selv om vi fremdels spiser for lite fisk. Bruken av helmelk økte sterkt helt frem til 1950 årene, mens bruken av skummet melk sank kraftig. Denne uheldige utviklingen har de snudd de siste ti årene, mye takket være innføringen av lettmelk i 1984. Totalt drikker vi mer melk nå enn for 100 år siden. På mange måter kan vi si at det gamle kostholdet var ernæringsmessig bedre enn dagens kosthold. Men det gamle kostholdet hadde en del hull som måtte fylles. Det inneholdt for lite frukt og grønnsaker, derfor ble lett vitamintilførselen for lav. I innlandet var konsumet av fisk for lavt. I tillegg var kosten for lite variert.
Dagens kosthold
Det norske kostholdet er bra sett i verdenssammenheng. Vi har nok mat, og det er høy kvalitet på den. Vi har også kunnskap om hvordan vi kan sette sammen et riktig kosthold. Betingelsene for et optimalt kosthold er altså til stede. Med optimalt kosthold mener vi det som gir grunnlag for best mulig helse. En rekke faktorer påvirker imidlertid vårt valg av matvarer, slik at de aller fleste får et kosthold som avviker fra det optimale. Svært få nordmenn spiser for lite. Snarere spiser vi for mye og/eller galt. Mange får i seg for mye energi i forhold til forbruket, slik at vekten sakte og nesten umerkelig øker i løpet av det voksne liv. Samtidig kan det ofte bli litt for lav tilførsel av en del næringsstoffer. Ved å rette opp de små feilene og sikrer seg tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffene, vil en kunne øke livskvaliteten. Optimal næringstilførsel bedrer dessuten kroppens motstandskraft. Noen grupper av befolkningen er mer sårbare for utilstrekkelig tilførsel av næringstoffer enn andre. De såkalte lavenergiforbrukerne. Denne gruppen trenger ekstra næringstett mat. Lavenergiforbrukerne er små barn, unge jenter, eldre kvinner og syke mennesker. Det er derfor ekstra viktig at kostholdet er bra for disse gruppene. Vi har ingen holdepunkter for å si at høyere tilførsel enn den optimale har positiv innvirkning på helsen. Å bruke mye penger på dyre kosttilskudd og helsepreparater har en lite igjen for. Med et fornuftig sammensatt og variert kosthold legger et godt grunnlag for en god helse. Mosjon, trim eller aktiv idrett er, som kostholdet, en forutsetning for god helse. Tidligere omtalte feil ved kostholdet har medvirket til en rekke helseproblemer, de såkalte velstandssykdommene. Noen av dem skyldes bare kostholdet, andre skyldes delvis kostholdet, mens de i tillegg påvirkes av en rekke andre faktorer. Ofte lider en og samme person av flere velstandssykdommer samtidig.
