Spesielle kosthold
Her kan du i tillegg til slanking lese om idretts- og vegetarkost
Slanking
Utallige bøker er skrevet om slanking, og i ukebladene kan vi hver uke finne minst en ny lynkur. Disse lynkurene lover ofte et større vekttap enn det som er mulig i løpet av den tiden kuren varer. Og går en ned noen kilo på denne måten, går vekten alltid opp igjen når en vender tilbake til det vanlige kostholdet. Det er fordi mesteparten av de tapte kiloene var vann, som setter seg på igjen straks en kommer i energibalanse. Når en skal gå ned i vekt er det viktig at det foregår over en lengre periode. Kroppen klarer maksimalt å forbrenne 0,5 kilo fett i uken. Dette forutsetter daglig aerobic aktivitet. Den totale vektnedgangen vil bli større enn fettforbrenningen, fordi fettet binder andre stoff. Ved vektøkning vil antall fettceller øke, mens en ved vektreduksjon vil ha samme antall celler, men de vil være mindre. Dette gjør at en ved gjentatt slanking vil øke antall fettceller, noe som gjør det vanskeligere å foreta en ny vektreduksjon. For å unngå dette må man legge forholdene til rette etter en endt vektreduksjon. Den vanligste feilen er at man går tilbake til et vanlig kosthold, selv om det var dette som fremprovoserte vektreduksjonen. En kombinasjon av nytt kosthold og fysisk aktivitet er nødvendig for å opprettholde vektreduksjonen. Ved slanking vil ofte forbrenningen avta og vektreduksjonen stoppe opp. For å unngå dette må man tilføre kroppen store energimengder, såkalt kalorisjokk, over en lengre periode. Dette vil normalisere forbrenningen. Med mosjon og et fornuftig hverdagskosthold har en de beste sjansene for å bli slank og forbli det. Tilskudd av jern og multivitamin kan være en god sikring mot svak mangel. Matvaretabellen er et nyttig redskap ved slanking. I den kan en finne energiinnholdet i matvarene ved å se på energiinnholdet pr. 100 gr., også regne om til vekten av matvaren. Med et par tre kilo skal en ikke kaste seg ut i harde slankekurer. Valpefettet forsvinner gjerne når kroppen er helt utvokst. Faren ved at tenåringer slanker er at slankingen kan gi spiseforstyrrelser.
Alle som driver med idrett ,eller er i regelmessig aktivitet, har et relativt høyt energiforbruk. De trenger dermed også mer mat for å være i energibalanse, dersom de ikke vil gå ned i vekt. Mange tror kanskje at idrettskost er noe spesielt. Det er det ikke. Riktig idrettskost, det vil si det kostholdet som gir best grunnlag for gode prestasjoner, følger de samme hovedretningslinjene som kosthold for den øvrige befolkningen.
Det er en av idrettens mange myter at det trengs ekstra mye protein ved hard trening, og at en derfor trenger proteintilskudd. Med et variert kosthold vil alle idrettsutøvere få dekket sitt proteinbehov. Hard trening øker ikke proteinsyntesen. En annen myte er at store vitamindoser bedrer prestasjonsevnen. Dette er ikke vitenskapelig bevist. Store doser kan derimot gi akutte forgiftninger. Jernmangel, eller sportsanemi, er ofte et problem for kvinnelige idrettsutøvere, særlig langdistanseløpere og langrennsløpere. Jernbehovet for enkelte utøvere kan komme helt opp i 30 mg. p r. dag, og jerntilskudd kan derfor være nødvendig for å unngå mangelsymptomer. I forbindelse med konkurranser følger en del utøvere spesielle kosthold med mye karbohydrater for å øke glkogenlageret i kroppen. Dette har særlig betydning når konkurransens varighet er over en time.
Med jevne mellomrom dukker det opp kosttilskudd som skal revolusjonere treningen og gi bedre resultater på kort sikt. I innholdsdeklarasjonen på disse produktene finner vi ofte ord som ikke eksisterer i vokabularet. Dette er gjort for å skulle lage en imponerende image for produktet, men er tøv fra ende til annen. Frie aminosyrer og peptider er bare omskrivninger av protein. Proteinet blir brutt ned til peptidekjeder, før det blir spaltet til aminosyrer. Å skulle innta dette ferdig nedbrutt innebærer ingen fordeler. Kreatin fører som det blir hevdet i reklamen til økt styrke. Dette har sin naturlige forklaring i at inntak av dette preparatet medfører stor vannansamling i kroppen, noe som fører til vektoppgang. All vektoppgang vil føre til økt styrke enten den består av vann eller fett. Kreatin fører derfor bare til at en blir tjukk og bløt i kroppen. Det eneste preparatet som ser ut til å kunne dokumentere en viss virkning er ginseng. Bruk av ginseng har heller ikke noe kjente bivirkninger. Største fordelen med slike preparat er troen på at de virker.
Betegnelsen helsekost bruker vi som regel om vegetarkost, det vil si kosthold som er basert på matvarer fra planterike. Vegetarianere kaller vi personer som lever på vegetarkost. Vegetarianere kan deles inn i tre grupper:
- laktovegetarianere-de bruker plantekost, melk og ost.
- laktoovovetetarianere- de bruker plantekost, melk, ost og egg.
- veganere- de bruker bare plantekost.
Vegetarianere i gruppene 1 og 2 kan ha et kosthold av like god ernæringskvalitet som vanlig norsk kosthold, kanskje enda bedre. Men det krever kunnskap om næringsinnholdet og næringsstoffene i maten, slik at matvarene blir kombinert på den rette måten. Veganere derimot kan stå i fare for å få for lite av enkelte næringsstoffer, som vitamin D og vitamin B12. I verdensmålestokk er de aller fleste mennesker vegetarianere. Dette er ikke et frivillig valg, de har sjelden tilgang på annet enn plantemat. I Norge som andre rike land, er vegetarianerenes kosthold derimot enten en del av en alternativ livsstil, eller et religiøst anliggende. Ønsket om en regelmessig bedre livsstil er felles for de fleste vegetarianere.
