MENY

Sula kommune i
Møre & Romsdal

Forfatteren er lærer ved Langevåg barneskole .

E-post adr:

Sula kommune

av Eivind Vågsether

Skoler.
Kommunen har til nå ført en desentralisert skolepolitikk, dvs vi har mange skoler i forhold til areal og folketall. Det finnes ialt 6 barneskoler og 1 ungdomsskole. I tilegg har vi Sula videregående skole som er en nisjeskole innen helse- og sosialfag, og fra høsten 1999 får skolen fotterapi i fagkretsen. I tillegg har vi en kommunal musikkskole. Her kommer en oversikt over alle grunnskolene i kommunen. Skolene er ført opp i den rekkefølgen vi treffer på dem fra øst mot vest.

**Oversikt over alle grunnskolene i Sula kommune , skoleåret 1997/98**
Skole	Størrelse(antall klasser)	Elevtall	Tlf
Veibust b.skole	2 klasser	21	70 19 11 12
Solevåg b.skole	7 klasser	109	70 19 10 14
Måseide b.skole	5 klasser	79	70 19 07 76
Fiskarstrand b.skole	7 klasser	109	70 19 05 79
Sula u.skole	11 klasser	269	70 19 23 91
Langevåg b.skole	13 klasser	243	70 19 84 00
Molvær b.skole	7 klasser	151	70 19 20 69

For å få plass til førsteklassingene og SFO har det vært nødvendig å bygge på skolene i Solevåg, Mauseidvåg, Fiskarstrand, Langevåg og Molvær. Løsningene har vært noe ulik på de forskjellige skolene, men de fleste har satt sammen Moelven brakker og bygget et "skall" rundt disse slik at det ser "helt" og nytt ut fra utsiden .Min oppfatning er at dette har blitt gode løsninger .Ved Solevåg skole har de plassert "nybygget" på taket av regnskuret / garderobene til gymsalen, og dette har vist seg å være en genial løsning. Det går ikke vekk noe leikeareal på skoleplassen (som stort sett er lite fra før), og i tillegg får man en mer "skjermet" start på skolen for 6 -åringene.

**Langevåg barneskole**
Mange av skolene er gamle og sliter med dårlig inneklima. Dette er det neste kommunen vil prioritere. Den største barneskolen, Langevåg barneskole som stod stod ferdig allerede i 1930 står for tur til nytt ventilasjonsanlegg. Skolen er ved to anledninger utvidet, senest sommeren 1997. Her var man nødt til å ta av utearealet til elevene for å få plass til klasserom til førsteklassingene og rom til SFO.

Data.
For de fleste barneskolene er forholdene på IT-fronten svært dårlig. Ingen av barneskolene bortsett fra Langevåg har ISDN -linjer og Internett. Maskinparken er heller dårlig og mangelfull, og på flere skoler brukes det gamle 386 maskiner, og da for det meste til spesialundervisning. Ved Sula ungdomsskole og Langevåg barneskole er forholdene mye bedre. Ungdomskolen har satset på et eget datarom med ca. 14 maskiner, og i løpet av våren -98 får elevene også adgang til Internett.
I forkant av L-97 har Langevåg barneskole prioritert data de siste åra. Det har ført til at skolen idag har 4 maskiner oppkoblet mot Internett, 2 lærermaskiner og 2 for elevene. Skolens rektor, Kjell Vågnes har vært pådriver og primus motor i denne prosessen. Maskinene brukes mer og mer i undervisningen, og etter planen vil skolen i løpet av våren -98 ha sine egne Internettsider.
Skolene håper på flere midler fra kommunen, og satser på å utvide tilbudet til elevene med flere og nyere maskiner. Kommunen har nedsatt ei nemnd som skal vurdere alle grunnskolenes behov innen IT, og oppvekstsjef Pål Kragset lover at i løpet av sommeren -98 skal skolene ha fått flere midler til IT .
Sula kommune satser i 1998 ca. 400 000 kr på datafronten. Det er også tenkt brukt samme summen de 3 neste årene på datautstyr.

Motivasjonen og lærelysten er straks på topp hos elevene når de får bruke data. Derfor er det viktig med ressurser til alle skolene, slik at det ikke blir tilfeldighetene som rår på dette nye men viktige området. Data skal ifølge den nye læreplanen tas ibruk allerede fra 1. klasse av, og det blir satset på å bruke Internett aktivt ifra femte klasse av på Langevåg barneskole. Spesielt i o-fag og i tema og prosjektarbeid er datamaskina et flott hjelpemiddel.

Utdanning av lærere. Elever i 7 a bak datamaskina.
Lærerkompetansen må heves. Dette sammen med nye og flere maskiner til skolene, er utfordringer som oppvekstsjefen og kommunen må finne svar på. Idag får lærere støtte (usikkert om beløpets størrelse) fra kommunen dersom de tar videreutdanning i fagene spesped., 5 til 10-årsped. og IT. I forbindelse med IT har kommunen allerede gitt flere lærere ved skolene småkurs som IT senteret på Giske (Terje Skytterholm og Arne Klykken) har stått for. Dette har vært meget gode kurs, og IT -kontaktene ved skolene har hatt og skal ha flere kurs, for på denne måten å (bedre) kunne hjelpe sine kollegaer og elevene rundt om på skolene.

Her er lenker til noen nyttige Internettadresser:
av-sentralen.no
it-senteret
foreldre i dag