Melkeveisystemet er en spiralgalakse som består av ca. 200 milliarder stjerner.
Solsystemet vårt befinner seg i ytterkanten av Melkeveien, i den armen som
kalles Orionarmen. Det ser ut som om armene snurrer rundt. Derfor tror
forskerne at galaksen vår roterer. Sola bruker omtrent 250 millioner år på et
omløp.

Sola er en helt vanlig stjerne blant alle de andre stjernene i Melkeveien.
Setter vi kikkerten foran øyet, ser vi at Melkeveien består av en enorm
mengde små stjerner som ser ut til å flyte over i hverandre. Det skyldes
perspektivet og at vi befinner oss midt inne i galaksen. I virkeligheten ser
den ut som en diskos eller som to speilegg som legges med den flate siden
mot hverandre. Vi lever langt ute i "eggehviten", - omtrent 2/3 av veien
ut av galaksen.
 

Når du ser inn mot sentrum av Melkeveien, ser du enorme stjerneskyer
som "stabler seg" tilsynelatende oppå hverandre, og mengder av stjerner
er fullstendig skjult av mørke støvskyer.De fleste stjernene i Melkeveien
er enkeltstjerner, men det fins også mange andre "innbyggere" i denne
galaksen: stjernehoper, mørke gass-skyer, glødende gasståker eller
støvskyer - og muligens millioner av småplaneter som er for små og
mørke til at vi ser dem. Ved å analysere lyset fra en stjerne kan
astronomene fortelle hva slags gasser en stjerne består av, hvor varm den
er og stjernens omtrentlige alder. Eldre stjerner er røde og ikke så varme.
Fotografier rettet mot Melkeveiens stjerner, viser skyer med mange gamle
stjerner. Det tyder på at dette må være blant de første områdene som ble
befolket med stjerner.De aller eldste stjernene finner vi omkring den flate
skiven, som utgjør en stor kuleformet halo som er ca. 300 lysår i diameter.

I spiralarmene finnes det til gjengjeld mange unge stjerner som er hvitglødende
med et kraftig blåhvitt lys.De finnes ofte i store hoper, noe Pleiadene (også
kalt Sjustjerna) er et godt eksempel på. Det er fordi disse stjernene oppsto
samtidig. De 250 stjernene i Pleiadene er ca. 60 millioner år gamle, men
er fremdeles omgitt av den gass-skyen de stammer fra.
Den aller beste utsikten til Melkeveiens sentrum får vi hvis vi reiser til den
sørlige halvkule.
 
Her ser du et annet eksempel på en spiralgalakse:
 

Copyright or © Anglo-Australian  Observatory and (optionally)  Photograph by David Malin.

Astronomene måler avstandene i verdensrommet ved hjelp av lysets
hastighet.  Lyset går 300 000 kilometer i sekundet, - ingenting i
universet går fortere. På ett år tilbakelegger lyset en avstand på
9,5 millioner millioner kilometer. Det er den avstanden som kalles
et lysår. De korteste avstandene måles i lyssekunder, - minutter og
- timer.

Melkeveiens diameter er 100 000 lysår. Og sammenligner vi
stjernene i Melkeveien med lysene i en stor by, vil planetene bare
være på størrelse med ørsmå mygg som flyr omkring de enkelte
av disse lysene - og en av disse "myggene" er vår egen jord.
 
I begynnelsen av dette århundret trodde forskerne at Melkeveien
utgjorde hele universet, for den var så enormt stor og inneholdt
så ufattelig mange stjerner. Men noen astronomer, spesielt
Edvin Hubble fra USA var nysgjerrig på å finne ut av hva de
svake diffuse lysflekkene man kunne se i teleskopet egentlig var for
noe. Nye og kraftige teleskop viste etter hvert at vår egen Melkevei
bare var en blant mange galakser. I våre dager antar man at universet
inneholder minst 1000 milliarder galakser. Mange av dem er spiral-
formet, slik som Melkeveien, men det finnes andre typer også.
 

Copyright or © Anglo-Australian  Observatory and (optionally)  Photograph by David Malin.

Som de fleste andre galakser er Melkeveien medlem av en galakse-
gruppe. - Den lokale gruppen. Andromedagalaksen og spiraltåken
i M33-trianglet regnes som de største og viktigste. Mesteparten av
de godt og vel 30 galaksene i "Den lokale gruppen" er såkalte
dverggalakser - med bare noen få millioner stjerner hver.

De to nærmeste nabogalaksene, Store og Lille magellanske sky - er
lett å se på stjernehimmelen sør for ekvator. De ser ut som avsnørte
biter av Melkeveien, men er selvstendige galakser og sees på som
Melkeveiens følgesvenner. Den største galaksen i "Den lokale gruppen"
er ikke Melkeveien, men Andromedagalaksen. Den er  nesten 11/2
gang så stor som Melkeveien og inneholder 300 milliarder stjerner.
Andromedagalaksen (M 31) er det fjerneste objektet som er synlig
med det blotte øyet - 2 1/4 millioner lysår fra oss.
 
 

Oppgave 1.  Let etter opplysninger om galakser i dette engelske                           undervisningsopplegget: Nuffield Research Project.

Oppgave 2.  Peculiar stars - her finner du mange spennende                           bilder og opplysninger både om stjerner og galakser.                           Finn fram til bilder og tekst om de galaksene som                           er nevnt i teksten ovenfor - og andre du måtte ha                           interesse av å studere nærmere.

Oppgave 3.   Finn det som står om Melkeveien på cd-rom                           "Romfart og universet" og svar på følgende                            spørsmål:                             Hva er en galakse?                           Hva holder stjernene i en galakse sammen?                           Omtrent hvor gammel er Melkevei-galaksen?                           Hvilke type galakse er Melkeveien?                           Kjenner du til andre galaksetyper?                           Hva er en galaksehop?                           Finn bildene av Lille og Store magellanske sky.