| KRIFAST. Historien. |  |
| KRIFAST. Historien. | |
Hva skjedde i de forskjellige årstallen fram til KRIFAST stod ferdig?
Hvilke personer har vært sterkt involvert?
Har det vært noen demonstrasjoner forut for KRIFAST-planleggingen?
Når ble KRIFAST godkjent i de forskjellige instansene?
Hva måtte gjøres av undersøkelser og utprøving før utbyggingen kunne begynne?
Når kom arbeidet på de forskjellige byggverkene i gang?
Når var den endelige ferdigstillelsen av KRIFAST?
Prøv å gjette svar på disse spørsmålene før du kikker her (om de forskjellige årstallene).
Velg deg et årstall, klikke med datamusen på det, og se etter!
| 1955 | 1958 | 1962 | 1967 | 1969 | 1973 | 1974 |
| 1976 | 1977 | 1980 | 1981 | 1982 | 1983 | 1984 |
| 1985 | 1986 | 1987 | 1988 | 1989 | 1990 | 1991 |
Her kan du lese om det året KRIFAST stod ferdig (1992).
Slaktermester Ansgar Løvold satte fart i planene om en fastlandsforbindelse for Kristiansund og Frei. Han hadde idéen om en tunnel under Freifjorden.
Fastlandskomitéen ble dannet. Komitéen foreslo Ansgar Løvolds idé om en tunnel under Freifjorden. I tillegg foreslo de hengebruer i Gjemnessundet og Bergsøysundet.
Da Ansgar Løvold døde i 1961, ble det nye personer i fastlandskomitéen. Formann ble kjøpmann Hans Rode Herlofsen. Sekretær ble kringkastingssjef Kaare Fostervold. Fastlandsforeningen ble startet. Den fikk raskt hele 1500 medlemmer. Formannen var lektor Hans Hammond Rossbach.
Fastlandskomitéen la fram sin sluttrapport. Rapporten støttet opp under de tidligere planene. Se under året 1958.
En ny fastlandskomité ble dannet. Formannen var assurandør Knut Engdahl, som var svært aktiv i KRIFAST-sammenheng i mange år. Det som var nytt i denne komitéens arbeid, var fylling over Freifjorden. Det vil si at de heller ville ha veg isteden for tunnel.
A/S Fastlandsfinans ble dannet. Firmaet samarbeidet med fastlandskomitéen.
A/S Fastlandsfinans og og fastlandskomitéen la fram en rapport. Rapporten ble behandlet i de berørte kommunene og sendt over til fylkeskommunen og Staten for videre behandling.
Dette året var det fylkestingmøte i Kristiansund. Dette førte til en stor samling mennesker på Kongens Plass. 12.000 personer møtte fram for å kreve fastlandsforbindelsen realisert snarest.
Vedtak i Stortinget om at Statens Vegvesen skulle lede det videre arbeidet. Dette var et meget viktig skritt for framdriften av KRIFAST. På sentralt hold kan vi takke daværende samferdselsminister Ragnar Christiansen for dette. Et styringsutvalg ble dannet. Dette skulle ta for seg planleggingen framover. Medlemmer her var blant annet fylkesmannen, fylkesordføreren, ordførerne i Kristiansund, Frei, Gjemnes og Tingvoll, vegsjefen og plansjefen.
Sluttrapport ble lagt fram av styringsutvalget. Her stod det at fastlandsforbindelsen er stor og koster mye. Derfor er det viktig at forbindelsen behandles alene uavhengig av andre prosjekter.
Samferdselsdepartementet går inn for fastlandsforbindelsen. De vedtar at det skal lages en egen Stortingsmelding om saken.
Stortinget vil ha fortgang i saken. Stortinget ber om at Stortingsmeldingen må bli ferdig, og at den må vise hvor dyrt prosjektet blir.
Fastlandsbevegelsen ble dannet. Den drev aktiv påvirkning i media og politiske krefter om hvor viktig det var for Nordmøre at vi fikk en fastlandsforbindelse.
Stortingsmelding nr. 23 "Om fastlandssamband til Kristiansund og Frei". Her er det tatt med planer for hvordan betalingen av fastlandsforbindelsen skal foregå. Noe av utgiftene skal betales fra inntekter i forbindelse med bompenger. Resten skal Staten betale gjennom det som kalles riksvegbevilgninger.
Stortinget godkjenner KRIFAST den 5. juni. Stortinget stiller forutsetninger om betalingsmåtene. De bestemmer at bompengeinnkrevingen skal starte 1. september. Statens vegvesen blir byggherre.
En stor prosjektgruppe ble opprettet ved planavdelingen på vegkontoret. Det ble jobbet mye med videre planer. Målinger på land og i sjøen ble foretatt. Grunninnløsning ble foretatt. Det vil si at det offentlige kjøper opp tomtene hvor vegene skal gå gjennom. Dette kostet ca. 20 millioner kroner. Modell av flytebrua blir testet i et basseng i et laboratorium i Trondheim.
Nye målinger blir foretatt. I Bergsøysundet hvor flytebrua ligger, blir det omtrent hver dag foretatt målinger av strøm, bølger, tidevann (flo og fjære) og vind. Et viktig planleggingsår med mye "finpussing" av planene. Modell av hengebrua blir testet i vindtunnel i Canada. Den vil tåle en vindstyrke på 2-3 ganger orkan!
Et anbudsår, det vil si at firmaer eller entreprenører som er interessert i å gjøre arbeid på KRIFAST må levere inn pris på hva de skal ha for arbeidet. Da er det oftest den som er rimeligst som får oppdraget. Mange befaringer, det vil si at de firmaene som er interesserte i arbeid blir med på plassene der arbeidet skal utføres, slik at de får se og høre om hvordan veien, tunnelen eller brua skal bli i ferdig utførelse. Anleggsstart skjedde 31. oktober 1988. Her kan du se en tegning av at anleggsstarten ble markert med å felle en furu på Aspøya.
Det er kommet i gang arbeid på alle de nye vegforbindelsene. Arbeidet er utført av lokale firma. Det er bygd veger fram til tunnelen, flytebrua og hengebrua og adkomstveger fra de gamle vegene og inn på de nye. På Gjemnessundbrua startet betongarbeidet opp i august.
Arbeidet fortsetter på alle vegforbindelsene. Bare veg- og tunnelforbindelsen gjennom Gjemnesaksla er utsatt. (Den er framdeles ikke bygd pga. nøktern og god økonomistyring).
Betongarbeidene på Gjemnessundbrua er snart avsluttet. Produksjon av stålkassene som skal være vegbanen mellom de store tårnene er startet. Kablene som skal bære stålkassen produseres i Frankrike. På Freifjordtunnelen er arbeidet kommet over halvveis.
Flytebrua over Bergsøysundet er under bygging. Den bygges av stål som skal bæres av pontonger av betong. Den blir den første flytebrua i verden som ikke har forankring til sjøbunnen.
Det planlegges og forberedes en ordning omkring bompengeinnkrevingen når anlegget står ferdig.
På fergeplassene nær KRIFAST er det satt opp opplysningstavler som orienterer om hvem som bygger og hvor langt anlegget er kommet til enhver tid.
Kystverket er i gang med ommerking av skipsleia i Freifjorden som følge av at Bergsøysundet blir stengt for større båter når fastlandsforbindelsen er ferdig.
Opptil 300 mennesker er samtidig i arbeid på prosjektet.
Betongarbeidet på Gjemnessundbrua er helt ferdig. Det arbeides med å trekke kablene som skal bære stålkassen/vegbanen. 10. juni var det mulig å gå over Gjemnessundet på en gangvei som er et midlertidig hjelpemiddel i forbindelse med kabeltrekkingen.
Arbeidet med Straumsundbrua er kommet godt i gang. Dette er ei bru som ligner mye på Nordsundbrua og Omsundbrua i Kristiansund, bare at den er større.
Det ble gjennomslag på Freifjordtunnelen 23. august. Nå er det mulig å gå fra Kristiansund til Molde! Etter dette gjenstår en del arbeid med pumpeanlegget nederst i tunnelen.
Det arbeides også iherdig med flytebrua, både på brustedet, i Stavanger (betong) og i Verdal (stål). På bergsøysiden av Bergsøysundet er det kommet på plass landfeste for flytebrua i juni. Den tilsvarer størrelsen på en tre.etasjers boligblokk! Pontongene til flytebrua lages også fortløpende. De har en lengde på hele 30 meter og en bredde på 20 meter. De tilvarer en passe stor fotballbane. Eller hvis du har fått lov: Spring en gang fram og tilbake på langsiden, og du har sprunget 60-meteren!
Når det gjelder antall ansatte og økonomi på KRIFAST, så vil jeg bruke juli måned dette året som et eksempel: Hele 427 personer er i direkte arbeid på anlegget. I tillegg arbeider mange med planlegging og lignende både i private firma og i Statens vegvesen, kommunene og fylkeskommunen. Pengeforbruket er 2 millioner kroner om dagen. Det tilsvarer at du kunne bygge 2 store eneboliger hver eneste dag for den summen.
Dato for ferdigstillelse eller åpning for trafikk var først satt til 20.20.92. Men pga. iherdig innsats av entreprenørene ble dette framskyndet til 20.08.92. Dermed fikk vi enda tidligere kjøre til fastlandet uavhengig av ferger. Men det var i utgangspunktet vanskelig å sette en bestemt dato, da KRIFAST innehar så mange enkeltstående byggeoppdrag.
Åpningen av KRIFAST i 1992 ble en stor hendelse, også internasjonalt sett. Vi satt verdens- og norgesrekorder i bru- og tunnelbygging, og samfunnet investerte i et av landets største samferdselsprosjekt i vår tid når vi ser bort fra det som foregår i storbyene. Åpningen fokuserte på anlegget i seg selv, nye reiselivsprodukter og vekst i næringslivet.
En ting har vært klart: Skal vi få utnyttet effektivt de ressurser som er til stede på Nordmøre, må vi få vegforbindelser som er tilpasset de framkomstmidlene som vil dominere i årtiene framover. Og nåtidens og framtidens framkomstmidler er kjøretøy som beveger seg framover på hjul. Derfor er det meget viktig med veg- bru- og tunnelbygging.
Klikk her for å komme til en større bildeoversikten.
| Det var Ansgar Løvold som i 1954 klekket ut idéen om en tunnel under Freifjorden. Han tok opp saken med en rekke instanser den gangen. Han hadde forslag til hvor tunnelen burde ligge pga. dybdeforhold o.l., og stemmer utrolig med hva virkeligheten ble i 1992! |  |
| A/S Fastlandsfinans ble startet allerede i 1973, og entusiastene fikk en konkret paraply å jobbe under. En fastlandsbevegelse ble dratt i gang. Jeg husker godt at budskapet til høyre satt på omtrent hver bil på ytre Nordmøre mot slutten av 1970-årene. En stor demonstrasjon i byen, sendt i Dagsrevyen, var med på å gjøre saken kjent i hele landet. |  |
| Den symbolske anleggsstarten fant sted 31. oktober 1988, med saging av KRIFAST-furua på Aspøya. Skogryddingen for veitraséen på Aspøya var i gang. Det tok altså under 4 år fra anleggsstarten til KRIFAST stod ferdig! |  |
| Tilbake til toppen av siden |  Tilbake
til hovedsiden |