KRIFAST. Om økonomien.

Innhold

 

Litt undring omkring penger og priser.

Hva kostet det å bygge hele KRIFASTanlegget med flytebru, hengebru, tunnel og alle vegene og de mindre bruene?

Hva kostet hver enkelt byggverk?

Ble noe dyrere eller billigere enn først antatt/planlagt?

Prøv å gjette svar på disse spørsmålene før du kikker her.

Tilbake til toppen av siden

Prislappen på de forskjellige byggverkene i 1992.

Byggverk: Ca. pris i millioner kr.
Veger på Frei 36,2
Freifjordtunnelen 251,1
Veg over Bergsøya 54,9
Gjemnessundet bru 271,2
Planlagt veg og tunnel på Gjemnes (ikke bygd ennå) 37,3
Bergsøysundet bru 277,4
Veg over Aspøya 63,1
Straumsundet bru 42,4
Generelle kostnader og planarbeid 93,4

KRIFASTanlegget kostet ca. 1,1 milliarder kroner i 1992. Eller sagt på en annen måte: 1.100.000.000 kr. eller 1.100 millioner kr.

Vegene ble noe dyrere å bygge enn hva de var beregnet til å koste under utregningen i planleggingsfasen. Det samme må sies om flytebrua i Bergsøysundet, da det her kom til nye forhold underveis som økte kostnadene med over 50 millioner.

Hengebrua i Gjemnessundet og "frittfram-brua" i Straumsundet ble kostende omtrent det samme som de først var beregnet til.

Den mest gledelige opplysningen var at tunnelen under Freifjorden ble kostende hele 60 millioner mindre enn det som først var beregnet. Dette skyldes planene som endret lengden på tunnelen og lavere priser på arbeidsutførelsen og sikringsarbeidet.

 

Når det gjelder nedbetalingen av KRIFAST (finansieringen), så foregår det slik:

61,4% av summen betales ved bompenger.

38,6% av summen betales av Staten.

Forskuddsbompenger har blitt innkrevet siden 01.09.85.

Prisen å bruke KRIFAST er omtrent det samme som det kostet å ta fergen. Se her.

KRIFAST ventes nedbetalt i ca. år 2014.

 

Tilbake til toppen av siden

 

Bilder:

 

Klikk her for å komme til en større bildeoversikten.

 

Tilbake til toppen av siden

 

 

Firmaet A/S Betong fra Sandnes samarbeidet med daværende Mathisen A/S i byggingen av Gjemnessundet bru. Sterkoder Averøy A/S bygde stålkassa som er den delen av hengebrua som er mellom de to store tårnene. Den ble bygd i 19 deler, og hver del har en lengde på 36 meter og veier hele 150 tonn.

Hvis du vil se hvordan monteringen av hengebrua forgikk, så se her.

Tilbake til bildeoversikt.
Kristiansund ligger helt ute mot storhavet, hovedsakelig på 3 øyer bundet sammen med bruer. Sentrum er på Kirklandet. Gomalandet henger sammen med Kirklandet, men ellers må vi over en bru for å komme til Innlandet og Nordlandet. Det var den gode havna som la grunnlaget for Kristiansund som by. I 1742 gav kong Christian VI byen fulle kjøpstadrettigher.

Frei er en øykommune og nærmeste nabo til Kristiansund. Du må selvsagt over en bru! Mange bor i Frei, men jobber i Kristiansund. Kommunen har likevel en del arbeidsplasser innen industri, jordbruk, havbruk og servicenæringen.

Tingvoll ligger omtrent midt på Nordmøre og dekker hele området på halvøya fra Tingvollfjorden i sør til Halsafjorden i nord. Se på kartet her. Tingvoll er preget av frodig vegetasjon, bl.a. finner vi her den nordligste eikeskogen i verden.

Gjemnes ligger midt imellom Kristiansund og Molde. Bortsett fra Bergsøya, som er det store trafikk-knutepunktet etter at KRIFAST kom, er Gjemnes en fastlandskommune. Viktige næringsveier er jordbruk og industri.

Tilbake til bildeoversikt.
Selv om det er høyt i tårnet på hengebrua hele 108 meter over bakken, så måtte for all del ikke regnskapet nå økonomiske høyder!

Hvilke yrker arbeidet under byggingen av KRIFAST? Jeg vil kort ramse opp følgende: Snekkere, betongarbeidere, jernbindere, ingeniører, konsulenter, rørarbeidere, sveisere, dykkere, elektrikere, platearbeidere, skytebaser, sjåfører, skogsarbeidere, malere og montører. Det var også flere yrkesgrupper når vi tenker på alle underleverandørene og underentreprenørene o.l. som var i befatning med byggingen av fastlandsforbindelsen.

Kan du komme på navnet på flere yrkesgrupper?

Tilbake til bildeoversikt.
Tilbake til toppen av siden Tilbake til hovedsiden