Endel barn, unge og voksne er ikke istand til å kommunisere med andre mennesker ved hjelp av tale. 
Barn med språk- og kommunikasjonvansker står i fare for å miste den naturlige læringen som normalt foregår i et sosialt miljø.

Det kan være forskjellige årsaker til at en person har kommunikasjonsvansker: motoriske vansker, psykiske utviklingshemning, autisme og/eller andre utviklingsmessige eller ervervede skader i sentralnerervesystemet. Evnen til å gjøre seg forstått og til å forstå andre mennesker er så innvevd i all menneskelig aktivitet at det ikke er ett livsområde som ikke blir berørt av en språksvikt.
Det å gi barn og voksne som ikke kan uttrykke seg ved hjelp av tale, en annen måte å kommunisere på, vil si  å gi dem en økt kontroll over eget liv, mer selvrespekt og større muligheter for å føle seg som likeverdige samfunnsborgere.

MÅLET er å øke personens livskvalitet .

Valg av kommunikasjonssystem må derfor skje ut fra individets samlede behov og tilpasses det totaltilbudet av opplæring, hjelp og tjenester som blir gitt.
Det er flere alternative kommunikasjonssystemer som kan benyttes, hvis det verbale språket av en aller annen grunn ikke kan brukes: håndtegn (tegn til tale, tegnspråk) eller grafiske tegn (bildekommunikasjon med bliss, pictogram eller egne bilder).
 
En nøye kartlegging av personens sterke og svake sider, er viktig ved valg av kommunikasjonssystem.  I tillegg er det viktig å legge til rette bruken av og opplæringen i de forskjellige kommunikasjonssystemene på en individuell måte for hver enkelt bruker.

Her vil jeg presentere et undervisningsopplegg jeg har brukt til opplæring i bruken av bilder som kommunikasjonssystem.

Opplegget er basert på boken "Språk og funksjonshemming" av Stephen von Tetzchner og Harald Martinsen, hjelp jeg har fått ved Sentralteam for barnehabilitering i Møre og Romsdal og egne erfaringer, dvs. prøving og feiling.