EROTISKE EVENTYR
et utgangspunkt for moraldebatt

Denne muntlige fortellertradisjonen rører ved tabua i kulturen, og på 1800-tallet var det umulig å gi dem ut på prent i Norge. De ble liggende i arkivskuffer på Universitetsbiblioteket — også de som Asbjørnsen og Moe hadde samla inn - helt til Oddbjørg Høgset gjorde eventyra til folkelesing da hun ga ut ei samling med erotiske eventyr i 1977. Boka er kommet i flere opplag. Men på folkemunne har de erotiske eventyra og historiene alltid vært svært så levende.

I dag vil vel leserne først og fremst se det humoristiske aspektet, men skulle noen kjenne seg provosert, kan vi si som Oddbjørg Høgset i forordet til eventyrsamlinga: Husk — det er bare eventyr!

De tre frierne er ett av eventyra i boka. Det som skiller dette eventyret fra mange av de vi er kjenner, er at det ikke er kongen, men jenta selv som setter frierne på prøve, og hun bestemmer selv hvem hun skal få.

Ellers har dette eventyret flere av de klassiske trekka; her er tretalsloven og her er prøvene kandidatane må gjennom for å vinne "prinsessa". Askeladden-motivet er tydelig — vinneren har bare det naturen har utstyrt ham med, og det er han som får jenta. I eventyra er det vanlig at de som sitter med makta, blir latterliggjort og kommer tapende ut av det, mens de svake og fattige vinner. Her er dette eventyret helt i tråd med tradisjonen, og man ser godt at De tre frierne ikke bare er "ei grov historie", men også et riktig eventyr.

Var så tidligere tiders jentene så frilynte og selvrådige som dette eventyret viser oss? Mange av skjemteeventyra er erotisk ladet, og jentene er ofte "vinnere". Skjemteballader har innholdsmessig mye til felles med slike eventyr, og Olav Solberg, som har skrive doktoravhandling om skjemteballader, har kalt dette "den omvendte ønskedrømmen". Dette kan vere en innfallsvinkel til å tolke kvinne- og mannsrolla i Dei tre friarane

Dette inneber at dette eventyret — slik mange andre typer historier med erotisk innhold (også i kiosken på hjørnet) — framstiller kvinnene slik menn "drømmer" om dem. "Askeladden" i eventyret om de tre friarane er derfor den egentlige vinneren, de rike rivalene er taperne, og jenta er "gevinsten". Dermed bryter ikke dette eventyret så mye med kvinnesynet på 1800-tallet, det viser oss heller hva som var sømmelig å fortelle — eller "god moral".

Men hvis eventyret tolkes slik at jenta er vinneren som får den ho vil gjennom smarte tiltak og dristig framferd, ligger det da nærmere dagens virkelighet? Drøft dette i klassen.

Drøft også hvilken "moral" eller normer som galdt på 1800-tallet, og hvilke gjelder i dag? I denne forbindelse passer det å lese andre tekster som forteller om forholdet mellom kjønna på 1800-tallet.

Utdrag fra Om sædelighetstilstanden i Norge (1857) av Eilert Sund og fra Arne Garborgs Kolbotnbrev (1890) passer bra, men debatten var stor og satte tydelig spor etter seg i litteraturen.