SAGN

Det innsamlingsarbeidet som Asbjørnsen og Moe gjorde sammen, ga de ut som Folkeeventyr. Men Asbjørnsen ga også ut to samlinger alene; ei med Norske Huldreeventyr og ei med Folkesagn. Disse kom ut i 1845 og 1848.

Eventyret gjør ikke krav på å bli trodd, mens sagnet gir seg ut for å være en fortelling om noe som faktisk har hendt. Fortellingene om huldra er altså sagn. Asbjørsen kjente nok forskjellen, men han var ikke konsekvent i ordbruken.

Eventyrets åpningsord: "Det var engang" - er et signal om at dette ikke er virkelighet. Dette er diktning, her er alt mulig. Naturen er levende, trær og busker og dyr kan tale, skip kan fly i lufta o.s.v.

Sagnet derimot, er gjerne knyttet til et bestemt sted eller en bestemt person. Et sagn kan også gi forklaring på hvorfor et sted har fått det navnet det har.

Har du hørt sagnet om Vågakallen (et fjell i Lofoten) de 7 søstre (fjell langs Helgelandskysten), Lekamøya (også et fjell lengre sør) Suliskongen og Torghatten (et fjell med hull i utenfor Brønnøysund)?

Her får du blant annet forklaring på hvorfor det er hull i Torghatten, men fra gammelt av var det også nyttig å kjenne alle fjellene når man seilte langs kysten.

Et annet handler om svartedauen og heter sagnet om Jostedalsrypa.

Hvis lenkene til disse sagna ikke virker her, kan du skrive til meg eller få læreren til å fortelle deg mer om dem.