 |
|
|
Menigheten Apostolisk tro er en del av The Apostolic Faith Church, som har sitt hovedkvarter i Portland, Oregon, USA. De søker alltid å rette seg etter Bibelens lære og de bibelske prinsipper som er blitt holdt fram i menigheten siden vekkelsen brøt ut i 1906.
Virksomheten går ut på å striden for "den tro som en gang er overgitt til de hellige". Da Herren utgjøt sin Ånd over verden i den store verdensvekkelsen i 1906, var det for å føre de troende tilbake til den første pinsedag, så menigheten kunne stå fullt rede til å møte Jesus når han kommer.
Menigheten har sine røtter tidlig i pinsevekkelsen, og de har lagt stor vekt på læren om helliggjørelse slik som tidlig i pinsevekkelsen.
Menighetene driver misjon, aktiviteter for barn og unge og holder ALPHA kurs for mennesker som ønsker å lære mer om den kristne tro.
Hver sommer har Apostolisk tro leir på Holmen leirsted i nærheten av Finnsnes. I Nord-Norge drives det en del barnearbeid 8-10 steder med nærmere 200 barn. En misjonsbil kjører rundt til disse stedene 2 ganger i måneden.
Menighetene har ikke protokoll-førsel av medlemmer.
Det tas ikke kollekt, dvs. at det sendes ikke rundt noen kurv der man kan legge penger i under gudstjenesten. Der er en boks ved utgangen, og der betaler man tiende og gaver når man vil.
De gir ut et blad som heter "Levende tro".
De praktiserer fotvask på møtene 2-3 ganger i året, slik som Jesus var et eksempel og vasket føttene til disiplene. Slik viser de tjenersinn og omsorg.
TRO
|
 |
- Baptistsamfunnet i Norge er tilsluttet European Baptist Union, og omfatter 63 menigheter med ca. 11000 medlemmer. I Norge er ikke Baptistsamfunnet et stort og betydelig samfunn. I andre europeiske land er det annerledes, og i USA er Baptistene blant de største. Baptistene er den største protestantiske konfesjonsfamilie i verden, med over 100 millioner medlemmer.
- Navnet "Baptist" kommer av et gresk ord for "å døpe, dukke under vann". De første baptister ble kalt "anabaptister", som betyr å "døpe igjen".I 1609 ble den første baptistkirken startet av mennesker som gikk ut av Church of England, døpte seg og ble medlemmer i den nye kirken. Størst utbredelse har de i Nord-Amerika der det er Baptistenes "hjemland". Til Norge kom Baptismen i 1842.
- Baptistene har ingen skrevet trosbekjennelse, men hevder troskap mot Bibelen som Guds Ord, og samvittighetsfrihet for alle mennesker. Medlem i menigheten blir man ved neddykkingsdåp og bekjennelse av sin tro.
- Hver Baptistmenighet er selvstendig i forhold til Det Norske Baptistsamfunn. Menighetens medlemmer støtter menigheten økonomisk, dvs. lønn til pastoren, vedlikehold av kirken, misjonsarbeid og lignende.
- Baptistene driver misjonsvirksomhet i flere land. Fra 1915 begynte de med egne misjonsprosjekt.
- 1910 ble Baptistenes Missionsskole startet i Kristiania., nå heter den Baptistenes Teologiske Seminar, og holder til på Stabekk. Fra 1920-årene begynte også kvinner å ta utdannelse på misjonsskolen. Det har aldri vært noe stridsspørsmål om en kvinne kan være prest i Baptistsamfunnet.
- Holtekilen Folkehøgskole ble startet av baptistene i 1958. Baptistenes Speiderkorps ble startet i 1945. Menighetene driver med barne- og ungdomsarbeid, også søndagsskole.
TRO
Baptistene har gjennom sin historie utformet mange trosbekjennelser. Disse blir imidlertid ikke betraktet som bindene. Baptistne bekjenner seg imidlertid også til de oldkirkelige trosbekjennelse, den apostoliske og den nikenske.
Det avgjørende er at lære så vel som liv er i samsvar med Bibelen. Man har alltid hevdet at vanlige mennesker kan studere Bibelen, og sammenholde det som baptistene står for, med det som baptistene står for, med det som Bibelen sier.
Baptistene hevder det alminnelig prestedømme, det vil si at enhver kristen har rett og plikt til å vitne om sin tro, og at en menighet kan utse hvem som helst i sin midte til å forkynne og forrette kirkelige handlinger. I praksis er det likevel slik at det er pastorer som forretter dåp og nattverd og andre kirkelige handlinger som vigsel og begravelse.
Nattverden feires ca én gang i måneden. Alle som bekjenner troen på Jesus Kristus som frelser og herre, ønskes velkommen til å delta.
I følge baptistisk lære markeres dåpen begynnelsen til det kristne liv og er inngangen til menigheten. Dåp og bekjennelse hører sammen. Bekjennelsen er basert på personlig stillingtagen til forkynnelsen. Spedbarnet kan ikke ta stilling til forkynnelsen eller komme til personlig tro. Derfor anser baptistene ikke spedbarnsdåpen som en gyldig dåp. Det er troen som leder til dåpen, ikke dåpen som leder til troen.
Samvittighets- og religionsfrihet er viktig for baptistene. En konsekvens av dette er et klart og entydig nei til statskirkesystemet. Dette systemet fører til tvang for den kirken som er i systemet, og også uunngåelig til diskriminering av andre kirker og trossamfunn.
|
De Frie Evangeliske Forsamlinger
De Frie Evangeliske Forsamlinger har 6-7.000 medlemmer i Norge. DFEF har ingen protokoller, men i store menigheter har de adresselister for å ha oversikt over hvem som er i menigheten, og på den måten kan de yte hjelp til eldre, syke og andre som måtte trenge det. DFEF mottar ingen statlig støtte pga. at medlemslister eller protokoller ikke benyttes.
Misjonen fikk tidlig plass innen DFEF. Allerede i 1910 reiste de første misjonærer til India og Argentina.
Arbeidet blant barna og de unge har gjennom alle år stått sentralt i DFEF´s arbeid. Søndagsskole og juniorgrupper har vært planteskoler for menighetene. Idag eier og leier DFEF flere leirsteder rundt om i landet. Her drives junior, ungdoms- og familieleirer og bibelcamping.
DFEF driver også Solbrott Aldershjem i Børselvi Finnmark. Det var reist av evangelisten Dorthea Klen. Hun har fått sitt navn knyttet til DFEF's leirsted på Sjånes i Lebesby som heter Dorthea Klens minne.
DFEF har et blad de gir ut hver andre uke, det kalles Det Gode Budskapet.
TRO
|
|
Den evangelisk lutherske frikirken
- Frikirken er et luthersk kirkesamfunn i likhet med Den Norske Kirke. Det betyr at disse har det samme læregrunnlag. Hovedforskjellen er at Frikirken er selvstendig, ikke styrt av et statsorgan. Deres syn er at det er de troende som skal ha styringsretten i kirken. Kirken må ha økonomisk selvbbestemmelse, ansvar for å velge sine ledere og for kirkelig lovgivning.
- Gudstjenesten er menighetens hovedsamling. Hver menighet har i tillegg ulike grupper, foreninger og aktiviteter tilpasset lokalmenigheten.
- Den første evangelisk lutherske frikirkemenighet ble dannet i 1877.
- Kirkesamfunnet vokste sterkt i første del av århundret. Etter en tids stagnasjon er det igjen vekst i antall menigheter og medlemmer.
- Frikirken har i dag ca. 80 menigheter i Norge, alt i alt ca. 80.000 medlemmer. Frikirken driver en folkehøgskole, bibelskole og tre sosiale institusjoner, og misjonsarbeid i flere land.
TRO
Frikirkens målsetting er: Gi ære til Gud. Framelske kristen vekst hos medlemmene, og være et omsorgsfellesskap. Forkynne evangeliet både i ord og handling. Drive misjonsarbeid i andre land.
Den katolske kirke omfatter vel halvparten av alle kristne, med tyngdepunkt i Sørvest-Europa, i Sør-Tyskland, og i øst i Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Østerrike. Det store flertall i Latin-Amerika er katolske kristne. I Norge finnes det vel 30.000 registrerte katolikker.
Kirkens overhode er paven, Romas biskop, men på det lokale plan er kirken organisert som bispedømmer som ledes av en biskop, og med sogn der et betydelig ansvar er pålagt sognepresten.
I tillegg til de vanlige sognemedlemmer, har det i tidens løp oppstått et stort antall religiøse ordener og kongregasjoner der munker og nonner på en særlig måte vier sitt liv til tjeneste for Gud, kirken og menneskene.
TRO
|
|
- I 1850 årene blåste vekkelsens vind mange steder i vårt land. Statskirkepresten Gustav A. Lammers (d. 1878) kom i forgrunnen for oppmerksomheten da han ble prest i Skien kirke. I protest mot kirkelige forhold som han ikke kunne forsvare for sin samvittighet å delta i, nedla han sitt embete og startet med 38 andre menigheter. De ble kalt "Den frie apostolisk-christelige menighet". Især gjaldt protesten kirkens dåpssyn, han ville gå fra barnedåp og over til troendedåp.
- Men sliten og skuffet over utviklingen i frimenighetene vendte Lammers senere tilbake til kirken. Likevel ble det dannet 35 forskjellige menigheter i Lammers kjølvann. De utgjorde grunnstammen i bevegelsens nye start (1883) da Fredrik Fransen kom til Oslo og holdt møter.Han hadde lært av den store vekkelses- predikanten Dwaight L. Moody og tilegnet seg hans frie forkynnelse og møteform med "ettermøter", dvs. den søkende kunne komme frem til forbønn etter møtet og få samtale og forbønn.
- 1884 ble Det Norske Misjonsforbund stiftet. I 1930-årene var DNM sentrum for den betydelige vekkelsen i Norge med predikant Frank Mangs i spissen.
- Misjonsforbundet er et fellesskap av selvstendige menigheter. På fellesplanet drives det i dag misjonsvirksomhet i Kongo, Colombia og Hong Kong. DNM har også Ansgar teologiske seminar og bibelskole, landsdekkende barne- og ungdomsarbeid (NMU).
- Man kan være medlem i Misjonsforbundet uten å være tilknyttet trossamfunnet DNM. Det betyr at man kan beholde sitt kirkerettslige medlemskap i Den Norske Kirke og samtidig være medlem i lokalmenigheten.
- Enheten mellom kristne er i DNM viktigere enn enighet i mindre viktige lærespørsmål.
TRO
|
|
Frelsesarméen fikk navnet sitt i 1878. Catherine og William Booths møte med Øst-Londons slum gav dem- og formet deres livsoppgave som startet i 1865. Arbeidet utviklet seg raskt. Mange sluttet seg til den nye bevegelsen som til å begunne med gikk under navnet Østre Londons Kristne Misjon.
De ville ikke starte en ny kirke. Men etter som flere og flere sluttet seg til, ble det en kirke å regne for de nyomvendte. Problemet avr at de som sluttet seg til Frelsesarméen, ofte hadde så lav sosial status at de etablerte kirkene ikke ville ha noe med dem å gjøre.
Ekteparet Booth ble titulert general og de underordnede fikk andre militære titler. Tanken bak dette var at de skulle være i krig mot det onde. Derfor ble også uniformer som tydeliggjorde kallet og tjenesten, tatt i bruk. Uniformen brukes stort sett bare i korpssammenheng: I møter og ved evangelisering. Det er bevegelsens militære språk som gjør at de rundt 120 menighetene rundt om i territoriet, kalles korps.
Medlemmene er enten soldater, de går i uniform og har skrevet under på Frelsesarméens etiske regler, eller tilhørige, som ikke går i uniform, men som likefullt regnes med blant korpsets medlemmer.
Aktivitetsnivået vil variere fra korps til korps, men ofte vil en finne junioforening, søndagsskole, juniorgospel, speidergruppe, ungdomsklubb og ungdomskor. Rockegrupper, trim og drama er også vanlig. Ellers er et skikkelig brass-band en del av Frelsesarméens varemerke, særlig i byene. Bibelgrupper, sang- og musikkgrupper og andre foreninger finnes også.
FA har prosjekter i 100 land. I de fleste land er FA å regne som et selvstendig trossamfunn, men i Norge er FA foreløpig en selvstendig organisasjon.Det vil si at soldater med en annen menighetstilhørighet kan beholde denne selv om de velger å slutte seg til FA. De har sin egen troslære og har 11 trosartikler. Medlemmene står fritt i spørsmål om nattverd og dåp.
FA har et omfattende sosialt arbeid, og står for driften av barnehjem, barnehager, hybeltilbud, familiesentre, sykehjem, aldershjem, slumstasjoner, eldresenter, bo-og treningssentra, dagsenter, arbeid blant døve og blinde og blant innsatte i fengsler.
Målet for alt arbeid FA driver, er at mennesker skal bli kristne, men det stilles ingen krav til dem som får hjelp fra FA.
TRO
Frelsesarméens motto er: Blod og ild. Jesu blod og den Hellige Ånds ild.
Mottoet ble tatt i bruk for å konsentrere FA's lære i to kraftfulle ord som gjelder det mest betydningsfulle i 2. og 3. artikkel i den nikenske trosbekjennelsen:
Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus, som for oss mennesker og for vår frelses skyld steg ned fra himmelen.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende.
Det viktigste i FA's trosbekjennelse deler de med alle kristne: Jesus Kristus er verdens Frelser! FA har ellers mest til felles med de reformerte kirkesamfunnene, og kjennetegnes av en sterk vilje til tverrkirkelig samarbeid.
