Trossamfunn

Kart over Nordland * Kart over Troms * Kart over Finnmark

 

 

 

Apostolisk tro

 

TRO

Omvendelse er sann sorg over synd og full avståelse fra den og tro på Jesus Kristus. Gjenfødelse er en nåde av Gud så vi får tilgivelse for våre synder, og at vi da står for Gud som om vi aldri hadde syndet.

Helliggjørelsen er et spesielt nådesverk som er nødvendig for et menneske som har omvendt seg.

Det er troendes dåp i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn som praktiseres.

Der er en evig himmel og et evig helvete.Guds barn skal leve evig med Gud i himmelen.

Jesus elsker alle og vil at vi skal fortelle andre om ham.

 


Baptistmenigheten

TRO

Baptistene har gjennom sin historie utformet mange trosbekjennelser. Disse blir imidlertid ikke betraktet som bindene. Baptistne bekjenner seg imidlertid også til de oldkirkelige trosbekjennelse, den apostoliske og den nikenske.

Det avgjørende er at lære så vel som liv er i samsvar med Bibelen. Man har alltid hevdet at vanlige mennesker kan studere Bibelen, og sammenholde det som baptistene står for, med det som baptistene står for, med det som Bibelen sier.

Baptistene hevder det alminnelig prestedømme, det vil si at enhver kristen har rett og plikt til å vitne om sin tro, og at en menighet kan utse hvem som helst i sin midte til å forkynne og forrette kirkelige handlinger. I praksis er det likevel slik at det er pastorer som forretter dåp og nattverd og andre kirkelige handlinger som vigsel og begravelse.

Nattverden feires ca én gang i måneden. Alle som bekjenner troen på Jesus Kristus som frelser og herre, ønskes velkommen til å delta.

I følge baptistisk lære markeres dåpen begynnelsen til det kristne liv og er inngangen til menigheten. Dåp og bekjennelse hører sammen. Bekjennelsen er basert på personlig stillingtagen til forkynnelsen. Spedbarnet kan ikke ta stilling til forkynnelsen eller komme til personlig tro. Derfor anser baptistene ikke spedbarnsdåpen som en gyldig dåp. Det er troen som leder til dåpen, ikke dåpen som leder til troen.

Samvittighets- og religionsfrihet er viktig for baptistene. En konsekvens av dette er et klart og entydig nei til statskirkesystemet. Dette systemet fører til tvang for den kirken som er i systemet, og også uunngåelig til diskriminering av andre kirker og trossamfunn.


De Frie Evangeliske Forsamlinger

TRO

DFEF - regner sitt utspring fra Erik Andersen Nordquelles frigjørelsesopplevelse i ergen året 1891. Nordquelle var da forstander for Bergens fri misjon, (idag Det Norske Misjonsforbund). Under et besøk i menigheten av den svenske pastoren Otto Witt fikk Nordquelle et syn på den iboende Kristus. Han så sitt hjerte renset i Jesu blod og Kristus sitte på hjertets trone. I erkjennelsen av å være død med Kristus, for å leve med Han, førte opplevelsen til en sterk forkynnelse om frigjørelse fra all lovtrelldom og menneskelig organisasjon. Etter dette kunne ikke Nordquelle lenger bli i Bergen Frie Misjon, men begynte å reise fritt i tro til Gud, både når det gjaldt den evangeliske virksomheten og det daglige underhold.

Erik Andersen Nordquelle fikk straks kontakt med flere "frie" vennegrupper som var oppstått rundt om i landet i 1880-årene. Mange av disse venneflokkene ble sterkt grepet av Nordquelles frigjørelsesforkynnelse. Men hans virksomhet var også med å skape mange nye venneflokker. Disse fikk på folkemunne navnet "De Frie Venner".

Da T. B. Barrat kom til Norge, etter sin opplevelse av Åndens dåp i Amerika, var de fleste kirker og trossamfunn redde for dette "nye". Men Nordquelle åpnet sine dører for Barrat i Torggt. 7 i Oslo. For sannheten om det rene hjertet, den iboende Kristus, og Åndens fylde, var kjente toner i Nordquelles forkynnelse.

Fra 1907 og noen år framover hadde bevegelsen De Frie Venner stor framgang. I 1910 leide T.B. Barrat eget lokale i Møllerv. 38, og etterhvert delte bevegelsen seg i 2 retninger, De Frie Venner og Pinsevenner.

Til å begynne med var det særlig spørsmålet om menighetsordning som skapte skillet. Barrat mente det måtte en fastere ordning til, med protokoll og innskrivning av medlemmer. Dette var i strid med Nordquelles frie syn.

 


Den evangelisk lutherske frikirken

TRO

Frikirkens målsetting er: Gi ære til Gud. Framelske kristen vekst hos medlemmene, og være et omsorgsfellesskap. Forkynne evangeliet både i ord og handling. Drive misjonsarbeid i andre land.

 


Den katolske kirke

TRO

Den Katolske kirken tror på den apostoliske trosbekjennelsen, den samme bekjennelsen som den norske kirke har, og som de kristne trossamfunn slutter seg til.

De troendes liv preges av de 7 sakramentene, grunnleggende kirkelige handlinger som er virksomme tegn på Guds nåde, der Kirken fortsetter Kristi gjerning og setter mennesker i vennskapsforhold med Gud.

Dåpen er det hovedsakrament som gir innlemmelse i Kristi kirke, i det troende Guds folk. Ved dåpen får vi del i det Kristus vant for oss ved sitt påskemysterium: vennskap med Gud og evig liv. Denne nåden er mer enn tilgivelse for syndene.

Det andre hovedsakramentet er nattverden. Den troende som mottar Kristi blod og legeme, blir omskapt med selve den oppstandne Kristus.

Konfirmasjonen er et supplement til dåpen. Den gir nåde til å leve som voksen kristen i verden og ta del i kirkens sendebud.I skriftemålet tar man et oppgjør med det som skiller en fra Gud, og går Guds nåde til omvendelse.Samlivet i ekteskapet er et synlig tegn i verden på Guds nåde og kjærlighet, og regnes som et sakrament.

Ved ordinasjonen får den som vies del i fullmaktene egne for for prestefunksjonen, som kommer fra Kristus. Sykesalvingen er det sakrament som gis til alvorlig syke, helst før de er dødssyke. Kirken ber om frelse for den syke og om at han skal bli helbredet.

 

 


Det norske Misjonsforbund

TRO

Motto:Guds barns enhet og syndenes frelse.

Særtrekk ved Misjonsforbundet er:
Man holder sterkt på Bibelens inspirasjon som Guds levende og ufeilbarlige ord.

Åpner for både metodisk barnedåssyn og troende dåp.


Frelsesarméen

TRO

Frelsesarméens motto er: Blod og ild. Jesu blod og den Hellige Ånds ild.

Mottoet ble tatt i bruk for å konsentrere FA's lære i to kraftfulle ord som gjelder det mest betydningsfulle i 2. og 3. artikkel i den nikenske trosbekjennelsen:

Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus, som for oss mennesker og for vår frelses skyld steg ned fra himmelen.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende.

Det viktigste i FA's trosbekjennelse deler de med alle kristne: Jesus Kristus er verdens Frelser! FA har ellers mest til felles med de reformerte kirkesamfunnene, og kjennetegnes av en sterk vilje til tverrkirkelig samarbeid.

 


  Kilder