NATURALISMEN   CA. 1880 - 1890

INNHOLDSOVERSIKT

Innledning

De tre kvinner

Camilla Collett
Camilla Colletts diktning
Amtmandens Døttre
Romantikken
"Trekantdrama" i romantikken

Amalie Skram
Amalie Skrams diktning
Forrådt
Hellemyrsfolket
Naturalismen

Sigrid Undset
Sigrid Undsets diktning
Jenny
Kristin Lavransdatter
Nyrealismen
Nobelprisen i litteratur

Kilder

e-post

Realismens forfattere i 1870-årene, beskrev virkeligheten. De tok opp problemer og drøftet dem. De ønsket å forandre og finne nye løsninger i det bestående samfunn. De tok opp forhold som begrenset den personlige utvikling.

I løpet av 1880-årene overtok naturalismen som innebærer en realisme der optimisme og tro på forandring, er erstattet med pessimisme og tro på en skjebne som er forutbestemt. Realistenes optimistiske tro på menneskets vilje og muligheter til vekst og frigjøring, ble etterhvert avløst av dyp pessimisme. Viljen var ikke fri, mennesket var et hjelpeløst produkt av arv, miljø og skjebne.

Sentrale forfattere fra den tiden:

Amalie Skram

ARNE GARBORG (1851-1924)
Med Bondestudentar 1883 trer Garborg fram som en stor dikter. Han skildrer hvordan fattigdom, sult og sykdom knekket mange av studentene fra landsbygden. Bylivet førte til at de ble kultur- og hjemløse, og de så ned på det miljøet de kom fra. Bondestudentar var realistisk, men med tilløp til naturalisme.

I Mannfolk 1886 og Hjå ho Mor 1890 er naturalismen sterkere. I Mannfolk viser Garborg hvor umoralsk den offisielle seksualmoralen var. Seksualiteten ble fornektet utenfor ekteskapet. Derfor foregikk den i det skjulte, og førte til utnytting av kvinnen. Hjå ho Mor er en kvinneskildring med særlig vekt på oppdragelsen.

CHRISTIAN KROGH (1852-1925)
Krogh var både maler og forfatter. En av hans mest kjente romaner er Albertine.Den forteller hvordan en fattig sypike i ren nød, blir tvunget ut i prostitusjon i hovedstaden. Boken vakte voldsom oppsikt. Krogh malte også et bilde med motiv fra boken Albertine - Albertine på politilegens venteværelse.