MUSIKKFORSLAG 
 
  • Start Musikkspill 
  • Idé
  •  Mål
  •  Forutsetninger
  •  Arbeidsfaser 
  • Musikkforslag 
  • Alle numrene i musikkshowet vårt bestod av både sketsjer, dans og et musikalsk innslag. Elevene finner selv musikktekst til sin gruppe. 
    Elevene finner selv musikktekst til sin gruppe. 

    (Pop) (Klassisk) (Tegnefilmmusikk) (Etnisk) (Jazz) (Opera) 
    (Folkemusikk) (Korpsmusikk) (Kor) (Instument) (Parodi) 
    (Militærmusikk) 

    Pop: 
    Kortform for engelsk popular music egentlig bare den rytmiske bluesbaserte musikken. 
    Eksempel på sjangere - slager, reggae, disco, jazz, blues, soul, gospel og country. 
    Vår gruppe valgte en raggea-basert låt som heter Coco Jumbo. 

    Klassisk: 
    Med klassisk musikk mener vi "seriøs"  musikk, som for eksempel Haydn, Beethoven o.l. 
    En sjanger som i utgangspunktet kan synes litt vanskelig. 
    Vi landet på Grieg, der en av elevene våre framførte et pianostykke, som en del av denne gruppas innslag. 
     

    Tegnefilm-musikk: 
    Fra Disney- filmene finnes det mengder av populere melodier som egner seg godt til bruk i musicals. 
    Vår gruppe valgte et par melodier fra Løvenes Konge. 
    Se Elton John. 

    Etnisk: 
    I denne kategorien kan man med Tidsmaskinen reise til hvilket land man vil. 
    Som eksempel har vi : afrikansk, indiansk, samisk og indisk. 
    Innslaget i vår musikal var hentet fra India. 

    Jazz: 
    Jazzen vokste frem som musikkform i de amerikanske sørstatene omkring århundreskiftet, den har sine røtter i 1800-tallets tradisjonelle folkemusikk, dansemusikk, marsjer og de afrikanske slavenes blues. 
    Improvisasjon er en vesentlig ingrediens. 

    Opera: 
    I operaen samvirker sang, instrumentalmusikk, drama, poesi, scenebilde og ballett til en helhet. 
    Vår gruppe hadde laget en dramatisering og skrevet en egen tekst til En himmel full av stjerner. 
     
    Folkemusikk: 
    Med folkemusikk menes musikk som er oppstått i de brede lag av folket , og som har en ikke-skriftlig overleveringstradisjon. 
    Denne er på sterk fremmarsj i dag, og flere og flere lærer seg å spille et instrument tradisjonelt tilknytta folkemusikken. 
    Ved vår skole får elever opplæring på følgende instrumenter: 
    Trekkspill, fiolin og ... 
    Elever som spiller dette kan med fordel bidra i showet. Vår erfaring er at dette er lettere å få til om flere elever spiller sammen. 

    Korpsmusikk: 
    De første amatørkorpsene oppstod for over 100 år siden, først som fritidsaktivitet ved bedrifter.Formen kunne da være messingsekstett e.l. 
    Etterhvert ble disse større og fremstod som messingkorps/brassband, eller også janitsjarkorps hvor treblåsere er med. Siden har særlig skolekorpsene økt i antall. I dag er det omkring 1500 skolekorps og 700 amatørkorps. 
    Ved oppsetting av dette musikkspillet kan lokale korpsmedlemmer bidra med musikk enten ved fremføring som eget nummer, som del av et annet nummer/sjanger eller til fanfarer o.l. 
    Selv om vi hadde flere korpsmedlemmer ved Aurdal skole, fikk vi dessverre ikke innpasset disse i showet vårt. Det viser seg at ofte er det noen elever som spiller flere instrumenter. 

    Kor: 
    Vi har som tidligere nevnt i flere år drevet skolekor for de tre klassene på mellomtrinnet. Vi gjorde bruk av dette i musikkspillet som åpnings- og avslutningsnummer hvor vi i begge tilfeller fremførte temasangen 
    " Vi reiser rundt i verden ". 
    Ved korsang kan en trygt synge unisont/enstemmig. Det er heller ingen stor affære å lage en enkel andrestemme til en melodi, kanskje bare på refrenget. Ellers finnes det etterhvert endel lette arrangement å få kjøpt som to like stemmer eller vanskeligere stadier. 
    Å synge enstemmig er helt klart ofte riktigst å gjøre, tatt i betrakning at mange ikke synger helt rent og derfor får god og ensidig støtte fra resten av gruppa. 
    Sang er dessuten det instrumentet vi alle har med oss hele tiden. 

    Instrument: 
    Noe vi ikke gjorde , men som hadde vært artig å prøve, var å sette sammen et eller flere nummer av instrumentgrupper. 
    Ettersom ikke alle spiller egne instrument kan man sette sammen ei gruppe på f.eks. slagverksinstrumenter. Dette finnes det ofte endel av på de mange skoler. Her kan store trommer fint gå sammen med triangel og lette rytmeinstrumenter, klokkespill og xylofoner. 
    I tillegg kan mange rytmeinstrumenter lett lages, gjerne av elevene selv; tom melkekartong med noen erter, trommer av pappesker eller tomme spann, glassflasker med ulik mengde vann til å slå på eller blåse i osv. 
    Elevene er jo ofte kreative når det gjelder å lage lyd, så tenk på helsa og naboene. 

    Parodi: 
    Dette kan snart vise seg å bli det morsomste nummer i et musikkspill. 
    Her finnes uante muligheter. Elever kan parodere en artist, en musikklærer, en danser eller en dans. Hva med to freske gutter som bak slør og skjørt fremfører en magedans for sheik A.Rabia? 
    Eller har man ei fresk jente som kan stappe seg ut , maskere seg med sjegg og måne og parodere den ikke ukjente operastjernen Luciano Parodi. 

    Militærmusikk: 
    Militærmusikk kalles både de musikkorps som tilhører egne avdelinger og den musikk disse fremfører. 
    Her kan brukes alt fra BRØLETE sersjanter til skotske sekkepiper og kilt. 
    Formålet med militærmusikk er å holde motet oppe hos soldater i kamp, er i dag kanskje mer show-preget , men kan helt sikkert gjøres til et morsomt og "gjennkjennelig" nummer. 

    Fantasiens koblinger reiser verden rundt i tid og rom. 

    HA DET RIKTIG MORRO !.  

    Til toppen Til startside