Disse sidene presenterer forenklet litteraturteori og eventyrets plass i denne.  Dette stoffet er ment å kunne brukes som kortversjon ved gjennomgang av pensum om ulike litteratursjangrer og litteraturhistorie for 8.klasse. Dette stoffet trenger ikke å være bakgrunnstoff for arbeid med helteeventyr, men å trekke veksler på litteraturteori og tradisjonelle eventyr i arbeid med helteeventyr er en klar fordel.
 

SKJØNNLITTERATUR

Skjønnlitteratur er fiksjon, dvs. dikting.  Innenfor skjønnlitteraturen har vi tre hovedsjanger:
 

1. Epikk

 

2. Drama

 
 

3. Lyrikk

 

Den eldste diktingen vi vet om, er noen indiske sanger som kalles 'hymner'.  De er mellom tre og fire tusen år gamle.  De store hellenske diktverkene 'Illiaden' og 'Odysséen stammer fra 800 år f.kr. De eldste diktverkene på norrønt mål kan føres tilbake til begynnelsen av vikingtiden (800-1050).

Vers-diktingen er eldst.  Detter gjelder India, Hellas og også Norge.  Noen år yngre er prosadiktingen.

Romanen, som i dag er viktigst i prosalitteraturen, er en ung diktingsform.  Den yngste diktingsformen er dramaet eller skuspillet.  I de nordiske landene var det lite dramatisk dikting å finne før på 1700-tallet.

Skrivekunsten er omtrent 6000 år gammel.  Først kom tegnskriften og senere kom bokstavskriften.  I gammel tid hadde vi en slags tegnskrift  som er blitt kalt helleristing, og senere en bokstavskrift som vi kaller runer.  Noe større skriving kunne det ikke bli før vi fikk de latinske bokstavene.  De kom sammen med kristendommen rundt år 1000.  Lærde menn, spesielt munker, skrev bøkene.

Prentekunsten ble funnet opp omkring år 1450.  Få personer kunne imidlertid lese og man hadde bare noen få eksemplar av de fleste bøker.  Da var det billigere å skrive bøkene enn å trykke dem.

Rundt 1750 var lesekunsten allmenn i Norge, men det var mest embetsmenn og handelsmenn som leste, fordi de var de eneste som hadde råd til å skaffe seg bøker.