Eventyr i litteratur og film

Eventyr i film og bøker

UNDERVISNINGSOPPLEGG

om ulike sjangrer med fokus på arbeid med Helteeventyr i båder bøker og filmer

for ungdomsskoleelever Skrevet for lærere

designer og skribent: adjunkt Gunn Åse Karlsen

Dette undervisningsopplegget gir en forenklet gjennomgang av litteraturteori og eventyrets plass i denne. Deretter åpner opplegget opp for at ungdomsskoleelever kan arbeide med eventyr ut fra et fokus på eventyreren fremfor eventyret i både film og bok.

Enklest kan eventyr klassifiseres med at det er en fortelling som begynner med; Det var en gang..., og avsluttes med; Snipp,snapp,snute. Science fiction kan også være et eventyr. Liksom eventyr handler om kampen mellom det gode og onde, gjør også science fiction det. Sjangeren eventyr og science-fiction kan skli over i hverandre og dette gjelder også sjangeren science fiction i forhold til fantasilitteratur. Science fiction er en del av fantasilitteraturen, men fantasilitteratur trenger ikke å være science fiction. Allerede nå begynner sjangerbeskrivelse å bli problematisk. Mange fortellinger inneholder eventyrer og eventyrlig handling, men trenger ikke å bli definert som eventyr for det.

Dette undervisningsopplegget vinkles etterhvert til arbeid med helteeventyr, uavhengig av hvilken sjanger fortellingen er gitt i. Allerede Aristotles sa at en fortelling kjennetegnes av en begynnelse, en midte og en slutt. Om fortellingen presenteres i en bok eller i en film, er likegyldig for denne inndelingen. Helteeventyr blir definert ut fra at fortellingen handler om en helt, og at helten atskilles fra sin opprinnelige verden, innvies i en ny verden med prøvelser og farer og vender tilbake som herre over to verdener. Ved å studere den veien helten må gå, kommer altså et tredelt mønster til syne. Dette mønsteret blir grunnlaget for en standardformel og dermed et verktøy i analyse av helteeventyr i både bok og film. Helteeventyr er dermed ikke en sjanger i seg selv, men en fortelling, som inneholder en helt (eventyrer) og heltehandling (eventyrlig handling).

Denne vinklingen er først og fremst valgt, fordi jeg mener dette fokuset på arbeid med eventyr (her: eventyrlige fortellinger) er både enklere og mer engasjerende for ungdommer i både diskusjoner og gruppearbeid. Dernest fordi mange av de karakteristika som skal kjennetegne eventyr, ikke gjelder konsekvent. Spesielt kommer dette til syne i arbeid med å forholde seg til mer moderne eventyrfortellinger i f.eks underholdningsverdenen. I tillegg innbyr opplegget til arbeid over tid.

Dette opplegget bygger på materiale om de ulike sjangrer som er å finne i pensum for f.eks 8.klassinger, men også en selvvalgt bok og en selvvalgt film. Hva slags bok og film er rimelig fritt for lærer å velge. Hjelp til refleksjoner før valg kan hentes under kapittelet "Fagdidaktikk". Dette undervisningsopplegget kan innbakes i både leseprosjekt og i pensum om ulike skriftlige og muntlige sjangrer (L-97,s.124), i diskusjoner om underholdningsprogrammer i radio og tv (ibid,s.125) og i skolens og elevenes valg. Tegneserier er også vel anvendelig materiale.

I 1996 gjennomførte jeg dette opplegget for en 7.klasse. Lektor Knut Rødvik var en flott støttespiller. Han bidro til presentasjon av tradisjonell litteraturteori og eventyrets plass i denne. Min inspirasjonskilde til arbeid med eventyreren fremfor eventyret har vært Lektor Kaj Berseth Nilsen. Begge disse menn vil jeg rette en stor takk til.

Boken "Det kvite spydet" av Idar Lind og Filmen "Star Wars" ble mitt valgte materiale for dette undervisningsopplegget. Mye annet kunne vært valgt, f.eks filmer og bøker om Robin Hood.

Lykke til med spennende jobbing!

Kart over hvordan disse vev-sidene er bygd opp:

Forklaring:

Øverste boks viser tittel på oppgaven: "Eventyr i bok og film".
De andre lysegrå boksene viser hovedoverskriftene, som også er markert med lysegrå rammer i dette opplegget. Knappene på venstre side er linker til overskriftene, samt dette kartet, transparent, oppgaver, linker og litteraturliste.

Underkapitlene på disse vev-sidene er som i kartet, markert med mørkere grå rammer. Legg merke til at kapittelet "Ulike sjangrer i litteraturen" har tre underpunkter(epikk,drama og lyrikk), og at underpunktet Epikk igjen er delt inn i eventyr, sagn, novelle, roman og essay.

Opp ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Spørsmål eller kommentar til vev-sidene kan sendes til Gunn Åse Karlsen Sist endret: 15.04.98.