Portugiserne
Sagnet forteller om et skipsforlis en gang i middelalderen. En portugisisk verdensomseiler forliste utenfor Harbak. Noen av mannskapet omkom, men noen berget seg i land og søkte ly i den svære Harbakhula. Harbakhula ligger omlag 50 m over sjøflata og strekker seg langt inn i Harbakfjellet. Fra sitt tilholdsted høyt oppe på fjellet fant sjøfarerne fram til folk og fikk leilighetsskyss tilbake til sitt hjemland. I følge sagnet valgte en av portugiserne å bli i Norge. Han forelsket seg nemlig i ei dame fra Stoksund. De giftet seg, ryddet sin egen jord og bosatte seg senere på Harbak. Fire sønner fikk de, og disse delte jorda mellom seg da deres portugisiske far døde.
Harbakfolkets stamfar med portugisik blod hadde sine særegenheter, og disse har holdt seg gjennom alle slekter, skal en tro på sagnet: En ekte Harbaking er liten av vekst, har kullsvart hår og mørke, gnistrende øyne. Han er meget nøysom, sparsommelig og tar alle hendelser med stoisk ro. Han har en mørk, grov basstemme, og dialekten atskiller seg meget fra folket ellers i bygda. Folket er meget gjestfritt. Sagnet er omtalt i aviser, men mest sannsynlig ble historia funnet opp i et lystig lag for noen tiår siden.
Framsida | Naturstien | Harbakhula | Fjæra |Bosetning | Portugiserne |