Eventyrets plass i dag.

Eventyrenes funksjon er uten tvil underholdning. Men i eventyrene ligger det også en dypere mening som forteller noe om menneskelige behov og følelser. Kanskje sier eventyret oss noe om menneskets behov for å flykte vekk fra hverdagen av og til. Det kan være de daglige krav vi ønsker å glemme, eller det kan være ønsket om å tøye grenser og bryte lover. Samfunnets lover og regler forandrer seg med tiden. Folk har ikke de samme tabuforestillingene eller en så bunden livssituasjon i dag som i det gamle norske bondesamfunnet. Trenger vi egentlig eventyr i dag? Folkeeventyrene ble opprinnelig fortalt for alle aldersgrupper. Først i de senere generasjoner er eventyrene blitt regnet som fortellinger for barn, enten som ren underholdning, eller som oppdragende historier; der barna skal lære å skille mellom rett og galt. Vi har folkediktning for voksne i dag også, selv om det skiller seg ut fra eventyrene om Espen Askeladd og trollet. De fleste regner vel med at det er lite overtro i vårt moderne samfunn. Men hvem har ikke hørt skrekkhistorier fra øde landeveier, om tomme hus eller mystiske biler som dukker opp og kjører uten lys og fører i mørket? Av og til presenteres slike historier i avisene og fremstilles som sanne. Eventyrene er med på å holde i hevd en tradisjon og formidle en kultur, samtidig som det skal gjenspeile normene som gjelder i det samfunnet det ble skap i. Dette løses, som jeg har nevnt, ved at man lager nye eventyr som er tilpasset det samfunnet man lever i. Da er det ikke bare innholdet og moralen som endres, men formen også. Eventyrsjangeren blir mer omfattende. I 1999 dekkes vårt behov for virkelighetsflukt gjennom lygehistorier, ukeblader, romaner, film, internett, rollespill og lignende.