| Hjem til forsiden
Ivar Aasen |
La oss gjøre et tankeeksperiment: Dersom ikke Ivar Aasen var dukket opp fra folkedypet og med sitt geni hadde skapt landsmålet, hadde vi da hatt et ”Bokmål”? Og i så fall - hvordan hadde det da sett ut?
 © Finn Graff. Karikaturen av Ivar Aasen når han samlet inn sitt materiale ble laget i forbindelse med Ivar Aasen-jubileet i 1996. |
Svaret må bli at vi nok hadde hatt et riksmål/bokmål likevel. Tanken om å fornorske det gjeldende danske skriftspråket er eldre enn Aasen. Henrik Wergeland var en av de første til å bringe ideen på bane. Forandringene bort fra dansk begynte allerede i 1862, og de går tilbake til den danske språkmannen Rasmus Rask, ikke til Aasen. |
Knud Knudsens iherdige propaganda for at norsk skrift skulle bygge på norsk tale, ville sikkert ha ført til resultater uten Aasens medvirkning. Men resultatet ville sannsynligvis ha vært et annet enn det bokmålet vi har fått.
På det andre spørsmålet kan vi med trygghet svare at uten Aasens landsmål ved siden av seg ville dansk-norsken trolig ha utviklet seg langt tregere i norsk retning, og kanskje stoppet opp på et tidligere stadium enn det bokmålet står på i dag.
| Gjennom hele det reform-hundreåret som
bokmålet har vært igjennom, har jo
landsmålet/nynorsken stått der som en
manifestasjon av det norske i nordmenns tale. Det
ble da en naturnødvendighet at bokmålet under
fornorskingsprosessen måtte ta opp mange former
som nynorsken hadde. Jamstillingen av landsmålet med ”det almindelige Bogsprog” i 1885 var nok litt av et sjokk for mange borgere, og en sterk impuls i retning av et norskere ”Bogsprog”. |
 Tidlig fotografi av Ivar Aasen. |
Da så enkelte skoler i 1890-åra gikk over til landsmål i undervisningen, begynte riksmålsfolk å frykte at landsmålet skulle seire fullstendig. De så seg om etter mulige mottiltak. Det viktigste argument for landsmålet, var den norske karakteren det hadde. Dansk-norsken måtte gjøres mer norsk for å kunne hevde seg.
Tida var moden for en reform , og forberedelsene til 1907-reformen ble satt i gang. Språkpolitisk bidro altså Aasens målreising sterkt til at utviklingen fra dansk-norsk til riksmål ble innledet.
Hvordan har så landsmålet/nynorsken virket inn på den utformingen bokmålet har fått? Kan det påvises trekk ved moderne bokmål som sikkert eller sannsynligvis skyldes nynorskens mønster? Slike trekk finnes – i ortografi, bøyningsverk, syntaks og ordforråd
 |
Norsk språkråd (http://www.sprakrad.no/) | Av Einar Lundeby Artikkelen er hentet fra Språknytt og er gjengitt med tillatelse fra Norsk språkråd. |
 |
 |