| Hjem til forsiden
Knud Knudsen |
Knud Knudsen:
RIKSMÅLETS FADER, BOKMÅLETS BESTEFAR
Den gradvise fornorskingens linje. Den ene av to hovedlinjer i norsk språkutvikling i forrige hundreår, ble i all hovedsak staket ut av en enkelt mann: overlærer Knud Knudsen. Hans betydning for norsk språkhistorie er dermed minst like stor som Ivar Aasens.
Knud Knudsen var født i 1812 i Holt ved Tvedestrand, som sønn av en husmann. Faren var litt utenom vanlige husmenn: Han var også lærer. Sønnen interesserte seg nok mer for farens lærervirksomhet enn for husmannsplassen, og alt 12 år gammel ble han satt til å lære andre ungdommer lesekunsten. Han leste også en hel del på egen hånd inntil han i 1831 kom inn på middelskolen i Arendal. Etter eksamen der gikk han på gymnas i Christiania; etter en besværlig studietid avla han så lektoreksamen i 1840. Hans yrkeskarriere er raskt fortalt: Han var først adjunkt i Drammen til 1846, da ble han tilsatt som adjunkt og seinere overlærer ved Katedralskolen i Christiania, og ble i den stillingen til han sluttet i skolen i 1880.
Latin var hovedfaget i den høgre skolen da Knudsen begynte som lærer. Han reagerte fort og sterkt på de klassiske språkenes dominans, for han kunne ikke se at elevene hadde noen nytte av å lære latin og gresk. Han førte en kampanje imot dem; sammen med Alexander Kielland er han nok ansvarlig for at de klassiske språka tidlig ble presset tilbake og til slutt helt ut av den høgre skolen. Istedenfor de klassiske studiene ønsket Knudsen et humanistisk gymnas med morsmålet som hovedfag.
I 1995 var det 100 år siden Knud Knudsen døde. Artikkelen ble skrevet fordi mange mente han fortjente at hans livsverk ble trukket fram i lyset igjen.
 |
Norsk språkråd (http://www.sprakrad.no/) | Av Einar Lundeby Artikkelen er hentet fra Språknytt og er gjengitt med tillatelse fra Norsk språkråd. |
 |
 |