Norsk språkråd

Norsk språkråd fikk følgende formålsparagraf:

«Det opprettes et råd for språkvern og språkdyrking. Rådet skal ha navnet Norsk språkråd. Norsk språkråd skal:
a, verne om den kulturarv som norsk skriftspråk og talespråk representerer, fremme tiltak som kan øke kunnskapen om norsk språk, dets historie og egenart, fremme toleranse og gjensidig respekt i forholdet mellom alle som bruker norsk språk i dets forskjellige varianter, og verne om den enkelte borgers rettigheter når det gjelder bruken av språket.

b, følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene nærmere sammen,
c, gi myndighetene råd i språkspørsmål, særlig når det gjelder språkbruken i skolen,i Norsk rikskringkasting og i statstjenesten, uttale seg om prinsipper for normering av skriftspråket og av stedsnavn, og komme med forslag om lovgivning i språkspørsmål,
d; gi råd og rettledning til allmennheten,
e; fremme og delta i nordisk samarbeid om språkdyrking, og
f; sørge for at resultatene av rådets arbeid blir gjort kjent».

Riksmålsforbundet har også etter 1981-reformen arbeidet for å få flere tradisjonelle riksmålsord inn i rettskrivingen for bokmål. En del bokmålsformer i riksmålsordlista: (1985; farge, hage, snø, språk, nemnd, etter). Det er slik blitt stadig vanskeligere å skille riksmål fra bokmål.

1981-reformen åpnet for at bokmålet kunne fjerne seg mer fra nynorsken, samtidig som det ble lettere å skrive radikalt bokmål. Noe direkte brudd med den 74 år gamle tilnærmingslinjen kunne en altså ikke kalle det. Den språklige tilnærmingspolitikken, med rettskrivings- og reformarbeid, ble intenst gjennomført frem til 1938, etterfulgt av en språklig segregeringsprosess.

Norsk språkråd kan bare tilrå endringer, ikke gjennomføre dem. Arbeidet med læreboknormalen var Norsk språknemnds største sak, og revisjonen av bokmålsnormalen ble Norsk språkråds første store oppgave.

Språkrådet anbefalte bokmålsreglene revurdert og liberalisert,og fikk gjennomført flere endringer, blant annet skrivemåten av mange enkeltord og bøyingen av en rekke substantiver og verb.

En del former som avvek fra den offisielle rettskrivingen, skulle ikke regnes som feil lenger. Det gjaldt bl.a. -en i obligatoriske hunkjønnsord og -ene i bunden form flertall av intetkjønn (vedtatt i 1976).

I 1981 kom en ny retningslinje.Samlingstanken var ikke lenger rettesnor, og vedtaket i 81 førte til større forskjell mellom målførene.

Riksmålsforbundet hadde presset på i flere år, og i 1981 godkjente Stortinget at mange riksmålsord og former fra -38 og -59 ble tatt inn i bokmålet igjen. Normgrunnlaget ble flyttet fra bygdene til byene. 1981-vedtaket var like mye et språkpolitisk vedtak som et rettskrivingsvedtak. Det var viktig å få fred med Riksmålsforbundet og dets interesser.

OPPGAVE I INFORMATIKK 1 VED HØGSKULEN I VOLDA AV INGVILL HOLE inhole@student.hivolda.no