Sagbruk
på Romerike
Mer informasjon om emnet kan finnes på
Skogen og sagbruksdriften
Vi går tilbake til 1600-tallet. På Romerike var det fortsatt
store skogsområder, dekket av tung gammelskog av gran og furu. Disse
var fra gammelt av lite utnyttet. De ga hustømmer, brensel og gjerdefang,
som det ble kalt. Fra 1600-tallet ble det liv i de gamle skogene. Øksa
gikk, trær ble felt, kjørt eller fløtet til de mange
sagbrukene.
Etterspørselen etter tømmer økte, også ut
i Europa. Skogene der var på det nærmeste uthogd. Dessuten
ble oppgangssaga, den første vassaga, en mellomeuropeisk oppfinnelse
kjent i Norge.
Tidligere måtte man splitte en tømmerstokk i to ved hjelp
av sprengkiler, med øks ble det så hugget ut bord av hver
halvpart. Dette krevde mye arbeid, produksjonen ble lav og bordene ble
veldig dyre.
Oppgangssaga.
Oppgangssaga var nok en teknisk komplisert innretning, men den var laget
hovedsakelig av tre, med et sagblad av jern. Drivkraften var vann, men
det skulle ikke store vannfallet til for å drive ei oppgangssag.
De første sagene var flomsager, bare brukt i flomperioder høst
og vår. Senere fikk man ved oppdemning av vann årgangssager
som var i bruk hele året.
I begynnelsen var sagbruksnæringen fri for alle, og bondesager
ble satt opp ved de fleste lagelige vannfall i Sør-Norge.
Det sentrale utskipningsstedet ble Kristiania, og det meste av trelasten
ble eksportert til Mellom-Europa.
Romerike med sine store skoger, med sine nord-sørgående
vassdrag lå sentralt til. Og arbeidskraften fantes, folketallsøkningen
hadde sørget for det. Med fri produksjon av trelast og salg av tømmer
var det bøndene som satte opp de første sagene på Romerike.
Privilegiene.
Men det var byborgerne som fra gammelt av hadde retten til all handel med
utlendinger. De krevde nå monopol på handelen og etterhvert
også over produksjon av trelast. Borgerne fikk kongens støtte.
Kjøpsstadsprivilegiene av 1662 slo fast at borgerskapets enerett
til trelasthandel, og ved sagbruksprivilegene i 1688 ble det bare landes
handelborgere som kunne drive eksportsager.
Disse privileger varte fram til 1860. Fra dette året fikk vi
de første dampsagene, og trelastnæringen gjennomgikk i årene
etter en gjennomgripende forandring.
Plankekjøring.
"Ren plankekjøring" er blitt et begrep, som har gått inn i
språket vårt som noe enkelt som alle kan klare. Plankekjøringa
pågikk i stor stil i de 200 årene som privilegiene varte. De
fleste samfunnsklasser på Romerike var på en eller annen måte
involvert. Selv om nesten alle bygdene fikk sagbruk som skar for eksport,
var det plankekjøringa fra de store sagbrukene til Anker i Eidsvoll
og fra de tallrike sagbrukene i Strømmen/Sagdalen og rundt Øyeren
som gjorde "plankekjører" til en yrkesbetegnelse på Romerike.
I Sagdalen lå sagene på rekke langs eleva. Alt på
1600 tallet kom det meste av tømmert hit fra Solør og Odal.
Det ble fløtet ned Glomma til Fetsund. Der ble det lagt i flåter
og seilt til Stalsbergstranda i Sagdalen. Her ble det kjørt med
hest til de enkelte sagene. Den ferdige trelast ble lagret til vinteren
kom før den ble fraktet av plankekjørere til bordtomtene
i Kristiania. Opp til 2000 mann hadde arbeid om vinteren med kjøring.
De leide seg inn for natten på garder i nærheten, også
på husmannsplssene kunne det bo 30-40 kjørere. Primitive kjørestaller
av bakhon var bygd for hestene. På plassene og i hvilestuer ble brennevin
omsatt både lovlig og ulovlig. Det går uttallige historier
om krangel og voldsomheter langs veiene. Når trafikken var på
det meste, het det at det sto lass ved lass langs hele veien fra Strømmen
til Kristiania. Den første hesten kom fram til bordtomten klokken
to om natten, men de klarte bare en tur i døgnet.
Mørk sag og mølle
Mørk sag og mølle ligger i Dalsroen i Aurskog-Høland.
Den ligger i dag ved en liten bekk, og en kan undre seg at denne bekken
ga kraft nok, men her var det demmet opp.
Bygningen ble oppført i 1784. Det var fra starten en oppgangssag.
Mølledriften startet i 1850 årene.
Drivverket var et overfallshjul med en diameter på 5 meter, og
reisverket er bygget i tre. Mølla ble lagt ned i 1907 og sagbruket
i 1912. Deler av mølla ble solgt til en utstilling i Sarpsborg
i 1930 og dette har gått tapt. Tidligere eier var S.Halvorsrud og
tilhørte Mørk gård.
Mølla er fredet og eies i dag av Norsk Teknisk Museum. Dessverre
er mølla i dårlig stand.
Kilder: "Tømmer is og kalk" Akershus fylkeskommune 1996
