Drivhusgassene

Ozon
Ozonhullet over antarktis
Osonlaget i nord
Produksjon og
nedbryting
Ozon ved bakken

Drivhuseffekten
Drivhuset og
atmosfæren
Drivhusgassene
Virkningen av
økt drivhuseff

Golfstrømmen
Nitrogenoksider
Tilleggsforklaringer
Tiltak

Metangass kalles ofte sumpgass eller gruvegass, noe som angir hvor den kommer fra. Mye av metanen som slippes ut, stammer fra våtmarker, rismarker, brenning av biomasse, husdyr og andre dyr, fossilt brensel og organisk avfall. Det er vanskelig å bestemme hvor mye de forskjellige kildene bidrar med. Det er også vanskelig å få gjort noe med disse utslippene som er knyttet til matproduksjon. Jordas befolkning øker stadig og dermed også behovet for mat.
Det meste av naturgassen som finnes i Nordsjøen er metan, i noen felt hele 95%.
Det er heller ikke slik at alt utslippet skyldes menneskelig aktivitet.

Drivhuseffekten pr. molekyl er mellom 4,5 og 11 ganger større enn for CO₂. Derfor er det lurt å brenne opp metangassen i stedet for å slippe den ut i atmosfæren.

KFK-gassene er alle kunstig framstilt. Derfor er det kanskje større muligheter til å få gjort noe med dette enn med CO₂-utslippene. Det er sannsynligvis et økonomisk spørsmål all den tid det berører vår “vellferd”. Det er ikke alltid miljøet teller. Hva om alle indere og kinesere skal ha kjøleskap laget med “gammel” teknologi ?

Brukere av KFK

Lystgass (N₂O): Det meste av lystgassen kommer fra biologiske prosesser i jorda. Nitrat (NO₃) er en viktig nitrogenkilde for plantene. Bakterier i bakken kan omdanne dette til lystgass. Etter at menneskene begynte med kunstgjødsel, er jorda tilført store mengder nitrat med økende utslipp av lystgass. Gjødslingen har vært nødvendig for å øke matproduksjonen. Nå tas det prøver av jorda for å finne ut hvor mye kunstgjødsel som må til. Men for bare få år siden snakket jeg med en bonde som kunne fortelle at det fremdeles var noen bønder som var nærmest målte dyktighet etter hvor mye kunstgjødsel de brukte.

Karbondioksid ,CO₂, skulle være kjent for de fleste. Dette er livets gass. De grønne plantene bruker den i fotosyntesen. Mennesker og dyr lever av planter og dyr som igjen lever av planter. I det siste er den omtalt som miljøgassen, som noe negativt. Slik kan det også bli om vi får for mye av den i atmosfæren.

De fleste utslippene er naturlige og kommer fra biologiske prosesser som forråtnelse og ånding hos planter og dyr. Disse prosessene inngår i karbonets naturlige kretsløp i naturen og gir ikke noen økning av CO₂-mengden i atmosfæren. Vulkanene spyr også ut store mengder. De viktigste årsakene til økt CO₂-mengde er bruk av fossilt brensel som olje, gass og kull.

Dessuten hogst og brenning av skog, særlig i tropiske strøk. Til det siste er å bemerke at det blir like mye CO₂-utslipp enten trevirke brennes eller det blir liggende å råtne. Når en hogger skog avtar opptaket av CO₂ fra lufta.
Det er egentlig lite CO₂ i atmosfæren, ca. 0,033%. Mengden skal ha økt betydelig i det siste, men fotosyntesen hos grønne planter sørger for at det opprettholdes en viss grad av likevekt. Opptaket er størst i plantenes vekstperiode, vår og sommer hos oss.