|
Kva er ein kommune?
Dessutan er landet delt opp i kommunale einingar som kommunar og fylkeskommunar. Vi seier at vi har tre forvaltningsnivå innanfor det offentlege, staten, fylkeskommunen og kommunen. Kommune er fellesnamnet på by- og landkommunane. Desse kommunane blei oppretta ved formannskapslovane av 14. januar 1837 ved at kjøpstadene og dei fleste ladestada den gong blei gjort til bykommunar, mens landkommunane (heradene) stort sett følgde inndelinga til prestegjelda. Det var opphavleg 37 bykommunar og 355 landkommunar, altså til saman 392 kommunar i alt. Etterkvart blei det gjort ein del oppdelingar slik at det på det mesta, i 1957, var 744 kommunar. Seinare har ein del av desse blitt slått saman igjen og endra på slik at det nå er 435 kommunar i Noreg. Det har i dei siste åra blitt sterkt fokusert på at endå fleire kommunar bør bli stått i saman spesielt kommunar med under 5000 innbyggjarar. Det som særmerker dei kommunale einingane, er at innbyggjarane i kvar av desse har eit visst sjølvstyre, dvs. at dei i ein viss grad kan avgjera sine eigne lokale saker. På same måte som staten blir styrt av representantar som blir vald av innbyggjarane i heile riket, blir kommunane styrt av representantar som blir vald av kvar av desse sine innbyggjarar, kommunane er altså ein slags miniatyrstatar. Dette betyr likevel ikkje at kommunane kan riva seg laus frå staten og for eksempel nekta å la innbyggjarane betala statsskatt eller utføra militærteneste. Kommunane må respektera staten sine lover og det er bare innanfor den rammen som til ein kvar tid er trekt opp i loven at dei har sjølvstyre. Vi seier at staten styrer over kommunane på to måtar, gjennom lovverket og gjennom økonomiske rammer. Formålet med dela landet opp i kommunar
kan oppsummerast slik:
|