|
KUNST OG KULTUR
Diktning og historieskriving har vært en av grunnstenene i den islandske kulturen. Helt
fra bosettingen begynte på Island har det vært skalder som har sagt fram hyllningskvad,
eller sagt fram meningene til folk på vers. I 1117 ble den første loven på Island
skrevet ned og på omtrent samme tiden tror en at de første bøkene ble skrevet også.
Det fantastiske er, at noen av disse bøkene er bevart i dag. En av de aller eldste,
"Codex Regius", "Den Eldre Edda" eller Eddadiktene, ble sammen med
mange andre gamle skrifter sendt til Danmark i 1662. Det var biskopen i Skálholt, som var
i danskekongens tjeneste, som sørget for det. Etter mange års kamp klarte islendingene
å få Edda og en annen gammel bok, Flateyjarbók, hjem til Island i 1971, over 300 år
senere. Men ennå var mange bøker igjen i Danmark, inntil 1986, da de siste av flere
tusen bøker endelig var "hjemme" igjen. Bare en skjelden gang blir bøkene vist
fram, for hver bok er håndskrevet og fint illustrert på kalveskinn (de hadde ikke papir
den gangen), og skinnet og fargene tåler ikke lys.
Det er sagt at de islandske bøkene fra rett etter tusenårsskiftet er nordens
viktigste bidrag til verdenslitteraturen.
Også i dag er islendingene kjent for å være flinke kunstnere, både forfattere,
billedkunstnere og musikere er kjent langt utenfor Islands grenser. Men også den
alminnelige islending er kulturell. Ikke noe annet land i verden gir ut så mange bøker
hvert år som Island, i forhold til folketall.
Klikk på lenkene og flytt fram
til de avsnittene du har lyst til å lese:
DEN YNGRE EDDA SNORRE SAGASKRIVING
LANDNAMABOK NYERE
DIKTNING BILLEDKUNST og
ARKITEKTUR MUSIKK TEATER
DEN YNGRE EDDA
Den yngre Edda inneholder lange historier, spådommer og leveregler som alle er
skrevet på vers. Disse versene er ikke skrevet av en person, men de har gått fra
munn til munn i mange, mange år og ble til slutt skrevet ned. Edda kan deles i to
hoveddeler, gudediktene og heltediktene. De mest kjente er gudediktene: Voluspå og
Håvamål og Trymskvida.
Voluspå er volvens spådom om hvordan verden er skapt og gudenes kamp for sin verden og
om hvordan den gamle verden ender i Ragnarokk for deretter å oppstå på nytt.
Håvamål sies å være Odinns tale til menneskene og handler om hvordan folk bør
oppføre seg, og hva som er viktig. I Håvamål står hvordan du skal behandle både
fiender og venner. Her er en lenke til mer om Håvamål. Mange av versene har like
stor sannhet i dag.
Trymskvida er en historie på vers om hvordan jotnene stjeler hammeren til Tor og hvordan
han klarer å få den tilbake igjen ved å kle seg ut som Frøya.
Her er en lenke til mer om Eddadiktene.
Tilbake til lenkene
SNORRE
Det er ikke mange ungdommer eller voksne nordmenn som ikke har hørt om Snorre. Snorri
Sturluson var en islandsk historieskriver og skald som levde fra 1179 til 1241. Han
bodde på gården Reykholt og var en av Islands mektigste menn, rik og med rett til å
håndheve loven. På bildet ser du Snorres badekulp på Reykholt som ennå ligger klar for
et fristende varmt bad.
Han var mye i Norge og var god venn med konge og hertug og ble kongens hjelpesmann. Han
skrev en historiebok om de nordiske kongene, og denne boka, som han kalte
"Heimskringla" er også i dag en av de viktigste bøkene i hele Norden. Snorre
skrev også "Den Yngre Edda", en bok om de gamle guder og helter, om Odinn og
gudene i Åsgård og deres fiender, Jotnene.
Her er en lenke til mer om Snorre.
Tilbake til lenkene
SAGASKRIVING
De islandske sagaene er historier om forskjellige slekter på Island, over 40
tilsammen. Forfatterene til sagaene er for det meste ukjente. Noen av de mest kjente
sagaene, som Egils Saga og Njåls Saga, er litteratur av beste kvalitet, dramatiske og
godt satt sammen. Hendingene som det fortelles om i sagaene er ofte fra lenge før de ble
skrevet ned rundt 1117. Sagaene er spennende bøker å lese også i dag, de handler om
kamper og kriging, spennende reiser og maktkamp innenfor familie og vennekrets.
Tilbake til lenkene
LANDNÁMABÓK
Landnámabók handler om den første bosettingen på Island. I denne boka står
det om de første 400 som slo seg ned på Island, hvor de tok land og grensene for hvor
mye hver eide fra begynnelsen av.
Tilbake til lenkene
NYERE DIKTNING
Også i våre dager har Island gode forfattere. Den aller mest kjente er Halldór
Kiljan Laxnes som fikk nobelprisen i 1955. Han skrev sin første bok da han var bare 17
år gammel og har fått sine bøker oversatt til mange språk. Han skrev også dikt og
skuespill.
Islandsk diktning lå på mange måter i dvale år da folket levde i nød og elendighet.
Gjenfødelsen av den islandske dikte- og verse-kunst kom med romantikken på 1800 tallet.
Viser og rim fra denne tiden blir sunget den dag i dag.
I våre dager kan vi finne så mange gode islandske forfattere at det er umulig å ramse
dem opp her. Men en må nevnes fordi han skrev bøker for barn som ble gitt ut i mange
land. Alle bøkene handler om guttene Nonni og Manni og er egentlig om hans egen
barndom på Island. Forfatteren av disse bøkene, Jón Sveinsson, som var prest, bodde
selv hele sitt voksne liv i Tyskland.
Tilbake til lenkene
BILLEDKUNST og
ARKITEKTUR
På en kjøretur rundt i Reykjavik kan en ikke unngå å se de mange skulpturene
som står rundt på bakketopper og i parker. Og billedhuggere og arkitekter har virkelig
bidratt til å forskjønne det nye Island. To billedhuggere er hedret med egne museer;
Einar Jónsson og Ásmundur Sveinsson. Også to malere har egne museer; Ásgrímur
Jónsson og Jóhannes Kjarval. Og selvsagt har Reykjavik et nasjonalgalleri og et
bygalleri hvor det er samlet kunst fra både kunstnerne som er nevnt og mange, mange
andre, også utenlandske. Pop-art kunstneren Erró, har bilder her og han har også satt
spor etter seg i mangt et galleri andre steder i verden.
Både i hovedstaden og mange andre steder i landet kan vi finne gallerier og verksteder
som viser arbeider av de mange flinke kunsthåndverkerne. Særlig islandsk keramikk er
populært og er også en god salgsvare til turister.
Tilbake til lenkene
MUSIKK
Reykjavik har selvsagt en opera og Island har fostret mange gode sangere. Et godt
symfoniorkester hører med og operaer og konserter er godt besøkt.
Den vanlige islending liker å synge og der hvor mange er samlet til fest, blir det alltid
allsang utpå kvelden. Det virker som om alle kan ti-talls av sanger utenat, for har de
først begynt å synge, holder de på en stund.
Unge folk kjenner kanskje best musikken til Björk, en allsidig og talentfull
musikerjente som har slått i gjennom langt utenfor Islands grenser.
Også jazz-orkesteret Mezzo Forte får sine melodier spilt i radio-programmer over hele
verden.
Tilbake til lenkene
TEATER
Akkurat som tallet på bøker er så stort i forhold til folketallet på Island,
er det usedvanlig mange teatre og teatergrupper på Island. På scenene vises både
islandske og utenlandske stykker og ballettoppvisninger. Islands forrige president, Fru
Vigdis, kom nettopp fra dette miljøet, hun var teatersjef i Reykjavik. Hun har sagt at
"Island, som engang ble kalt yttergrensen for den kulturelle beboelige verden, så
til de grader har tatt tak i sin kulturarv at landet er blitt et vulkanutbrudd av bilde og
fantasi, av kunstnerisk utfoldelse og inspirasjon".
Tilbake til lenkene |
