---

Emaljekunsten i Norge   

---

De første emaljearbeider  i Norge kan dateres til 1000-årene. Det ble gjort funn under utgravinger i Trondheim. Det antas at det ble utført grubeemaljearbeider i romansk- og ung-gotisk tid.
De første sikre norske emaljearbeider dateres til første halvdel av 1300-tallet, en alterkalk, hvor det et er det festet små figurplaketter med blå transparente emaljebunn. Senere i middelalderen finner vi små emaljedekorerte partier på alterkalker og patener (oblattallerkener ), disse er hovedsakelig stedfestet til Vestlandet og sees ofte i forbindelse med de hanseatiske gullsmeder i Bergen.
På 1500-tallet forlangte laugforeskriftene at gullsmedene skulle kunne emaljere, fra denne tiden kjenner vi ikke noen sikre arbeider.
Utover på 1600-tallet finnes det noen sikre arbeider, det er ringer og gullspenner,  dette skal være Christiania-arbeider. Fra slutten av århundret kjennes til et par sølvbegre med emaljerte kuleføtter, som hevdes å være laget av Trondhjemsmestrene.
Fra 1600 og 1700-tallet er det blitt bevart en serie halskjeder med låser hvor motivene i emalje er religiøse  motiver. De fleste av disse tingene er stemplet av bergenskunstnere og er fra 1740-årene og til begynnelsen av 1800-årene. Flere av arbeidene er trolig importerte , derfor stilles det spørsmål om disse arbeidene, og deres opprinnelse. På 1700-tallet utførte gullsmeder i Bergen og Christiania og Trondheim smykker med blomster med opak  og transparent emalje. Jens Kahrs smykker stiller i en særklasse, hans stempel kan vi også finne på noen emaljerte gullkapsler.
På begynnelsen 1800-tallet ble emaljen kun anvendt i små detaljer som ramme rundt miniatyrportretter, som bunn for monogrammer o.l. Enkelte av emaljearbeidene i sepia ( svartbrun farge ) på lys opak bunn, laget som hovedpryd på smykker, er muligens utført av norske gullsmeder. Da St. Olavs Orden ble opprettet i 1848, ble de emaljerte ordenstegn utført hos J. Tostrup verksted, men disse ble kun leilighetsvis utført på av J. Tostrup for ellers ble de laget i Stockholm. Det ble ansett som en nasjonal seier da J. Tostrup mestret emaljeteknikkene og firma ble overlatt den full produksjon av St, Olavs Orden ca 1883. Etter den tid ble de fleste medaljer produsert  i Norge. Oluf Tostrup, Torolf Prytz, David Andersen, Johan Lund og Gustav Gaudernack skapte den moderne norske emaljekunst på slutten av 1800-tallet.
På begynnelsen av 1900-tallet fikk vi strammere former. Det ble enklere en dekor, det ble vanlig med speilemalje og blomstergilandere i kombinasjon.
Fra 1920 - 1945 oppleve det norske gullsmedfaget en fornyelse. Speilemalje og kraftige farger, samt strenge komposisjoner ble et særmerke for norsk emaljekunst i denne perioden.
Perioden 1945 - 1965 var formspråket preget av myke, vennlige former og til tider festlig dekor. Den enkle form ga liten plass for kunstneriske utskeielser. Hver gjenstand måtte nøye tilpasses den industrielle produksjonsform, det behøvde ikke ha noen negativ innvirkning  på produktets kunstneriske kvalitet.
Perioden fra 1965 - 1995 ble kobber (billigere) ofte foretrukket framfor sølv. Emaljekunstnerne har i de senere år begynt å lage arbeider som nærmer seg billedkunstens område.
Pins er vel det som vi i dag forbinder med emaljeteknikken.

---