Ordet narkotika kommer fra det greske ordet narke som betyr bedøvelse. Narkotiske midler er stoffer som virker, bedøvende, sløvende og smertestillende. Det er spesielt opiatene (morfin, metadon, heroin) og kokain (cannabisstoffene; hasjisj og marihuana) hallusinogene stoffer som LSD, sentralstimulerende midler, først og fremst amfetaminer (brukerne ruser seg ved å sette sprøyter, men det spises og sniffes også i enkelte miljøer ) sovemidler av barbiturattypen, og også beroligende midler (Valium og Librium)

Harpiksen i planten blir brukt til hasj mens deler av tørket blad og blomster blir brukt til marihuana.

"Delta-1 Tetrahydrocannabinol" kalles den kjemiske giften som finnes i cannabisstoffene. Vi forkorter navnet ofte til THC. Denne rusgiften er det som gir selve rusen, avhengigheten og sløvheten. Rusvirkningen er avhengig av hvor stor konsentrasjonen av THC er. De medisinske og psykiske skadene er også knyttet til konsentrasjonen av THC. Hasj har ca. 4 – 10% THC, mens marihuana har ca. 1 – 5% THC. Hasjen blir ofte røykt blandet med tobakk , mens marihuana derimot blir røykt i ren form, begge røykes i sigaretter eller piper.

Brukere av heroin kan holde seg borte fra stoffet over lengre tid i fengsel og på institusjoner, men så snart de kommer ut får de tilbakefall som skyldes den psykiske avhengigheten. Det at hasj og marihuana ikke gir kroppslig avhengighet gjør at dette stoffet er ekstra farlig. Noen tror at dette stoffet er mindre farlig av den grunn og dermed har de færre motforestillinger mot å prøve cannabisstoffene.

Alexander Shulgin er mannen bak ecstacy.  Han var en sprø forsker som forsket innen psykedeliske stoffer etter mottoet "spis og se hva som skjer". Etter mange års legalt bruk mot behandling mot depresjoner, angst og voldsrelaterte traumer, ble ecstacy mer utbredt  blandt studenter i Amerika.  En kunne på begynnelsen av 80-tallet kjøpe stoffet over bar noen steder i Texas.   Flere prøvde seg på dette, og denne åpne folkelige bruken ble snart erklært ulovlig. Ecstacy spredte seg likevel som en farsott, og kom snart til Europa.   Stoffet fikk innpass i miljøer der det allerede ble brukt narkotiske stoffer, og det ble knyttet til den såkalte "Rave-kulturen".  Store hemmelige fester ble holdt i store lagerbygninger til stor sjenanse for naboer.  Dette oppstod først i England og spedte seg videre til Europa, men ble snart forbudt.  Ecstacy endte så opp igjen på sitt fødested; California, men nå var tilhengerne adskilig yngre.   Her ble stoffet ofte brukt hjemme, men i Europa fortsatte stoffet å bli brukt som et "dance-drug" på store fester (housekulturen, som også ble forbudt i 1990).  

Ecstacy er et kjemisk stoff (ikke naturlig) og virkningene er mye like virkningene fra amfetamin, som er søvnløshet, økt energi, nervøsitet hjertefrekvensen øker og svimmelhet.  Misbrukerne av esctacy er dessverre ikke lett å opppdage.  De trenger ikke bli kriminelle for å finansiere sitt forbruk, de slenger ikke rundt på gata, men holder til på private fester og vanlige utesteder.  Ecstacybruken har gått i bølgedaler, men hele tiden har den spesielle "maskinmusikken" hatt en sentral rolle i  disse miljøene (tecnomiljøer).  
Ecstacy svelges, røykes eller sprøytes inn i kroppen.  Det kan komme forskjellige partier fra samme produsent som inneholder forskjellige grad av virkestoffer.  Det er derfor ingen garanti for hvor "påvirket"/"ruset" en kan bli, og skadene er derfor uforutsigbare, og kan dermed bli svært alvorlige. Det sies at mellom 10 - 25 gangers bruk ligger det kritiske punktet for varige skader, men foreløpig vet vi lite om selve langtidsvirkningene.  I tillegg til langtidsvirkninger kan ecstacy gi alvorlige medisinske virkninger i forbindelse med enkeltinntak.   Det kan oppstå akutte skader som:

• Hjerteinnfarkt
• Blødninger i sentralnervesystemet
• Tilstopping av blodkar i hjernen og andre steder i kroppen
• Nyresvikt
• Overoppheting
• Varig svekkelse av kroppens temperatur
• Appetittløshet
• Slapphet, tiltaksløshet
• Søvnløshet
• Synsbedrag
• Forvirringstilstand, panikk og psykoser
• Langtidsvirkninger i form av maniske depresjoner, angst og paranoia.
• Psykisk avhengighet

Ecstasy finnes i et utall forskjellige tabletter med ulik farge og mønster. Ecstasy er et felles navn på noen amfetaminpreparater. Den er beregnet på ungdommen, og skal appellere med sine fine farger og mønster. Dessverre blir dette meget farlige stoffet mer vanlig blant ungdom, til tross for informasjon i medier og på skoler. Det er derfor viktig at vi legger serdeles stor vekt på det holdningsskapende arbeidet overfor Ecstacy når vi tar opp emnet ANT i skolen og ellers.  Skremselpropaganda i tidligere kampanjer mot rus har ikke ført fram.  Ungdommen skjønte at en ble ikke avhengig av hasj etter et og to gangers bruk, slik det ofte kom fram i mediene den gang hasjen var vårt største narkotikaproblem i Norge.  Nå står vi overfor et nytt og farlig narkotisk middel.  Vi må skape tillit til ungdommen, den fås kun via sannheten.  Alle kort må på bordet, det må fortelles og samtales om de faktiske forhold.  Kun gjennom et slikt arbeid vil vi kunne møte ungdommen med et åpent sinn.  Blir en tatt i å fare med løgn, tar det lang til å opprette tillit på ny.  Denne sjangsen kan vi ikke ta i forhold til den oppvoksende generasjon.  De er voksne nok til å gjennomskue feilpropaganda.

Doping er et begrep som blir knyttet til idrett. Dette fenomenet er forholdsvis nytt, ihvertfall når det gjelder kontroll av idrettsutøvere.

Mange topp idretts folk er så opptatt av å bli nummer en at de setter sin egen helse i fare ved å ta oppkvikkende medikamenter for å stimulere yteevnen til det maksimale. Dette er jo selvfølgelig farlig, og ikke minst umoralsk i en konkurranse. Uttrykket " en sunn sjel i et sunt legeme" har ikke lenger sin kraft for enkelte idrettsfolk. Det er hevdet at mange dopingmisbrukere går rundt som "vandrende apotek" (Jon Arild Svendsen 29, eksverdensmester i kampsport.VG), og at de har bedre peiling på medikamenter enn mange leger har. Disse personene er ikke opptatt av bivirkninger. De våger å ta sjansen for å få stå på seierspallen, om de ikke skulle bli avslørt i en kontroll og måtte reise hjem med "skjegget i postkassen". Doping kommer til Norge hovedsakelig med menn fra Spania, Hellas og Tyrkia. Av det som tollvesenet får tak i er ca. halvparten gjennom chartertrafikk og noe gjennom posten.

Brukere av anabole steroider mener de fikk bivirkninger som aggresjon og kviser. De ble oftere syke, selvom det ikke føltes alvorlig. Av veksthormonene fikk de ikke fysiske bivirkninger, selvom enkelte har fått det. Noen følte det likevel skremmende da personligheten raskt forandret seg.

OPPGAVER TIL EMNET NARKOTIKA

Fra Aftenposten 25.08.97 har jeg hentet følgende artikkel som utgangspunkt for neste argumentasjonsoppgave. Les artikkelen – "Uaktuelt å frigi heroin i Norge".  Finn argumenter for den meningen du har og eventuelle motargumenter du tror noen har mot dine.

• Hva synes du om danskenes prøveprosjekt?
• Skal narkomane få utdelt gratis heroin, tilbys behandling eller tvangsbehandles?
• Ville du gitt klarsignal for dette i Norge?

UAKTUELT Å FRIGI HEROIN I NORGE Det er uaktuelt å frigi heroin i Norge på lik linje med prøveprosjektet i Danmark, mener lederen i Stortingets sosialkomité, Gunhild Øyangen (a). Av LIV HEGNA Flytter norske narkomane til Danmark, må saken tas opp på nordisk plan , sier Øyangen. Bakgrunnen er at Danmark vurderer å kopiere den sveitsiske modellen med å dele ut gratis heroin til tunge misbrukere. Den danske regjeringens medisinske råd har gitt klarsignal til et prøveprosjekt. Selv fastboende nordmenn i København kan få delta i programmet, det stilles ingen krav til dansk statsborgerskap. Gunhild Øyangen fastslår at det er uaktuelt at også Norge følger den sveitsiske modellen. Øyangen er dessuten bekymret for masseflukt over grensen hvis heroinen blir fri i Danmark. Øyangen støttes av Kr.F.-leder Valgerd Svarstad Haugland, som mener narkomane må få behandling og ikke bare få utdelt stoff. Ekspedisjonssjef Knut Brofoss i Sosialdepartementet påpeker at Zürich-prosjektet er et forsøk på å få ned tallet på brutale voldshandlinger i byens narkotikamiljø, og at det ikke innebærer legalisering av heroin. - Sveits har flere narkomane, og AIDS er mer utbredt enn her. Å dele ut narkotika til misbrukere oppfatter vi som oppgivelse av forsøk på å redde mennesker, sier han. Varaordfører Svenn Kristiansen i Oslo sier han vil følge meget nøye med i hvordan det går med prosjektene i Sveits og Danmark. - Vi har et stort narkotikaproblem som vi ikke har klart å gjøre noe med. foreløpig satser vi på metadonprosjektet, men vi skal ikke kimse av rapporter om nye veier, sier han. Helge Waal er professor i psykiatri og mangeårig leder for forsikringsrådets forskningsprogram angående rusmiddelproblemer. Han sier at det vil være et problem både for danskene og for pårørende i Norge dersom narkomane i Norge starter en masseflukt til Danmark. Waal trodde danskene hadde tatt skrekk av et mislykket metadonprogram. - Danmark har Europarekord i utdeling av metadon. De har forsøkt å stramme inn metadonprosjektet fordi de har problemer med å begrense metadonbruken. Jeg ser forslaget som et eksperiment og et lettvint politisk forslag.