Musikklivet i middelalderen var som det meste annet preget av kritendommen. Gregoriansk kirkemusikk kom til Norge far Syd-Europa, og ble brukt i gudstjenestene. De katolske klosterskolene hadde musikk som et av de viktige fagene, og guttekorene derfra sang både til gudstjeneste og ved verdslige tilstelninger. Sang var en svært viktig måte å formidle det kristne budskapet på.
Folkevisene eller  balladene, var en vesentlig del av folkediktningen i middelalderen. Ordet ballade kommer fra det latinske ballare, som betyr dans. En del viser er oversatt fra andre språk, mens andre tydelig er laget i Norge.
I tillegg til balladene hadde man stev. Denne typen sang kjenner vi helt tilbake til 1000-tallet. Tekstene til stevene kunne være spottende, moraliserende eller små kjærlighetserklæringer. Stevene var beregnet på dans, de var korte og hadde all den informasjonen som var nødvendig på fire linjer.
Arbeidssanger og båndsuller kan ha sin opprinnelse allerede i vikingtiden. Disse sangene var svært personlig preget, og er sannsynligvis de som har endret seg mest gjennom tidene.