Ridderne hørte til de fornemste og rikeste slektene i landet. De hadde blitt tildelt landområder av kongen. Til gjengjeld skulle de blant annet stille med væpnede menn hvis det ble krig. Ordet ridder betyr egentlig "ridende kriger". Unge adelsmenn ble trent opp til å bli riddere ved å tjeneste gjøre som væpnere for en ridder. De fikk opplæring i riding og våpenkamp, og de lærte dessuten den ridderlige kodeks. Den ridderlige kodeks var regler for god oppførsel, som det var ventet at riddere skulle leve etter. En ridder skulle forsvare sin krisstne tro, opptre ærefult mot fiender og beskytte svake og fattige.
Ridderene i middelalderen var iført rustning når de red ut i kamp. På hesteryggen kunne ridderene angripe med en 3,6 meter lang lanse (kraftig spyd), et tohåndssverd, en stridskølle eller en krigshammer.

For mange riddere var det den største ære å få reise som korsfarer til Jerusalem.