|
|
Historikk Siden vår tidsregnings begynnelse hadde man i Romerriket feiret vintersolhverv den 25.desember. Da keiser Aurelian på 200-tallet så at riket begynte å vakle, prøvde han å gi folket en gud, solguden. Festen for denne guden skulle være ved vintersolhverv. Fra 300-tallet ble skikken med solas feiring gjort til feiring av Jesu fødselsdag. Den norske jula Også i Norge er jula eldre enn kristendommen. Man feiret at sola snudde og dagene ble lengre. Etter at kristendommen fikk sitt gjennomslag ble denne solfesten flyttet til 25.desember og feiringen av Jesu fødsel. (I de fleste kristne land er det fortsatt den 25.des. som feires.) Juletreet Juletreet kom ikke til Norge før midt på 1800-tallet. Det var opprinnelig en tysk skikk, og folk som var ute og reiste tok skikken med seg heim, først til de største byene. Julekrybbe Dette er en skikk vi har overtatt fra de romersk-katolske land. Ei framstilling av stallen og krybben med Jesus, Josef og Maria, de hellige tre konger, hyrder og dyr. Julegaver Skikken med å gi presanger til jul har ikke vært vanlig i mer enn ca. 100 år i Norge. Julemat Tradisjonen sier at i jula skulle det være feit mat, og det skulle være mye av den. Denne skikkken holder vi fortsatt fast på. Nissen Fra gammelt av var det fjøsnissen en tenkte på når en snakket om nissen. Han holdt til i fjøs og låve og måtte få sin tallerken med julegrøt hver julaften for at det skulle gå godt med folk og dyr på gården. Vår julenisse er en blanding av St. Nikolaus og fjøsnissen. |
|
ijselven@online.no
- Inger J. Selven Opprettet 31.01.1999 |
Hovedsiden |