Jeg heter Elisabeth, og er litt over 30 år. Da jeg gikk på skolen lærte vi en god del om Den norske kirke i kristendomstimene. Mor og far var ikke medlemmer i den kirken, så selv om vi hadde en kirke like i nærheten måtte vi sette oss i bilen og kjøre til nærmeste by, Haugesund, for å komme til "vår" menighet.
Klassevennene mine ertet eller mobbet meg aldri fordi om jeg tilhørte en annen kirke enn dem. De ble liksom vant til det. Det dummeste for meg var vel at det ble to sett med venner,- de som bodde rundt meg, og de jeg møtte i menigheten på møter eller på søndagsskolen,
Av og til var jeg også på gudstjeneste i Den norske kirke. Gjerne i forbindelse med skolegudstjenester og høytider. Men det var nok heller sjelden at noen i klassen min kom til møter der hvor jeg gikk.
De fleste på skolen visste lite om det å være pinsevenn, og om det å gå på møter i en pinsemenighet, selv om jeg gjennom skolen både lærte en del om, og besøkte deres kirke. Det syntes jeg egentlig var ganske trist på den tiden. Min kirke var jo også åpen for alle.
Nå som jeg er voksen, fikk jeg lyst til å gjøre noe med dette. Kanskje du kan få lære noe nytt?
Vil du bli med til menigheten min? JA!
Hei,- VELKOMMEN hit…