• Norsk

• Matematikk

• Assistenten som sekretær

• O-fag

• Musikk, engelsk, kroppsøving, forming

Norsk

Hvordan skulle Lise fort greie å finne fram på arbeidsark eller i bøker? Problemet var særlig stort når oppgaven var et sted og svaret skulle skrives et annet sted.

Tips:
To magnetplater, ei i A4 størrelse og ei halvparten så stor, klype og magnet knapper i sterke farger.

A4 plata ble laget av to slike plater som finnes bak i enkelte kalendere, den lille av ei slik plate. Vi satte tape rundt kantene og monterte dem på papp-plater.

Når Lise fikk arbeidsark, la hun plata under arket, festet det med klype og markerte stedet der oppgaven begynte med magnet knappen i margen. I bøker ble samme teknikken brukt. Alternativt: gul lapp.

Dette gjorde det mye enklere å finne fram. Det var et greitt hjelpemiddel i innkjøringsfasen, til Lise ble mer sikker på xy-bordet.

I ettertid har vi funnet ut at slike plater med to magnetlinjaler, kort og lang, kan kjøpes i broderi-forretninger. De heter "memo-board".

Skrivebøker

Vi prøvde til å begynne med bøker fra Tambartun, med stor linjeavstand. Men vanlige skrivebøker fungerte best for oss. Stor linjeavstand var upraktisk på lese-TV'en, samtidig som det var viktig for Lise å ha samme slags bøker som de andre.

Lesing

Lesing har vært den store bøygen for oss. Lise fikk ikke lese-TV før midt i 2. klasse. Hun hadde da "mistet" mye av begynner-opplæringen. Alt lesestoffet i 1. klasse ble blåst opp på kopimaskin, men dette fungerte dårlig. Vi fikk det ikke stort nok og det var veldig tungvint. Da lese-TV'en endelig var på plass, ble lesetrening satsingsområde.

Læreren laget lesekurs-opplegg som assistenten gjennomførte:

Medlesing ble veldig mye brukt i denne tiden.
Det ble tatt regelmessige leseprøver og resultatet ble skjemaført. Prøvene bestod av enkle tekster fra leseboka. Framgangen lot ikke vente på seg.

Eksempel på testskjema:

Hver gang det ble lest feil, stoppet opp, stavet eller gjentatt noe ble det satt en strek i skjemaet.

Friskriving

Vi har drevet mye med friskriving. Etter felles idémyldring / motivering er Lise usedvanlig flink til å komme igang. Hun konsentrerer seg veldig i slike stunder og har utkast til fortelling klar i hodet med en gang. Dette har imponert oss mang en gang.

Skrift

Etter en skolestart uten lese-TV og uten mulighet til å se sin egen skrift skikkelig, var skrifta dårlig da lese-TV'en kom. Men iherdig skrivetrening på xy-bordet gav fort resultat.

Eksempel på skriftprøver fra øvingsark:

Hun er faktisk blitt så flink til å skrive at hun ofte foretrekker pulten fremfor xy-bordet.
Dette synes vi er positivt. Et langsiktig mål må være å ha alternative måter å klare seg på. Lese-TV'en kan hun jo ikke ta med seg.

Matematikk

I 1. og 2. kl. brukte vi engangsbøker. Da var det enkelt for Lise å finne fram i boka. Verre ble det i 3. kl., da vi begynte med regnekladdebøker. Det å arbeide i 2 bøker samtidig har vært noe av det vanskeligste. Det er tidkrevende å søke frem og tilbake og veldig vanskelig å få oversikt over en side.

Tips:
Vi plasserte gule, selvklebende lapper under stedet der hun arbeidet. Disse lappene ble etterhvert et nyttig hjelpemiddel i mange fag.

Magnetplatene var "forløperen" til denne ideen.

Eksempel på oppsett i regneboka:

Her er det praktisk med gul lapp. Hun kan flytte lappen ned linje for linje.

Eksempel på oppsett der nummereringa følger spalter:

Da blir det litt vanskelig med den gule lappen. Det er mer praktisk med magnetplate og knapp.

Assistenten som sekretær

For at Lise ikke skulle bli akterutseilt i forhold til resten av klassen, var assistenten sekretær både i 3. og 4. kl. Hun skrev stykkene i kladdeboka, slik at Lise fikk regnet like mye som de andre. Assistenten vurderte til en hver tid hvor mye sekretærarbeid det var lurt å gjøre. Lise måtte også øve seg på å skrive stykker selv .

Lesestykker ble lest for henne. Det viktigste var, etter vår mening, at hun gjorde tenkearbeidet selv. Hvis hun foreslo feil fremgangsmåte, spurte assistenten f. eks. "Er det slik?" isteden for å si "Nei, det er slik!"

Ved innlæring av nytt stoff, f. eks. føring av stykker, veileder og hjelper assistenten henne. Så fort hun er sikker, gjør hun arbeidet alene.

Eksempel:
En vanskelig sak var å lage streker i regnestykkene. Til å begynne med gjorde assistenten dette arbeidet. Etterhvert greidde hun det selv.

Dette "vekselarbeidet" mellom Lise og assistenten har vært svært fruktbart. I 5. klasse, greidde hun å regne alene i rimelig bra tempo. Hvis hun lurer på noe, står fast, blir hun ikke sittende passiv bak TV'en. Hun spør om hjelp for å komme videre.

Tips:
Ved lengdemåling brukte vi hvit linjal med røde streker og satte farge på TV'en. Dette vistes godt og fungerte bra.

O-fag

O-fag har vært helt topp for denne klassen. Vi har prøvd å få barna til å lage pene arbeidsbøker. For at vår svaksynte elev også skulle lykkes, satset vi på mye tavletegning.

Læreren tegnet enkle sak-tegninger på tavla. Barna kunne se etter disse og ble flinke til å illustrere arbeidene sine. Lise utviklet fort en fantastisk evne til å kopiere og å tegne selv. Hun så tavletegningene på TV-skjermen, husket detaljene og tegnet i boka si med en detaljrikdom som en seende kunne misunne henne.

Ved slikt arbeid blir det for tungvint for henne på xy-bordet. Da bruker hun avstandskameraet og beveger seg mellom TV'en og pulten sin.

Eksempel fra Lises arbeidsbok:

Kart

Avstandskameraet mot veggkartet greier bare å få inn et lite utsnitt om gangen på skjermen. Det er vanskelig å få noe helhetsinntrykk av kartet.

Tips:
I 4. klasse, da vi hadde Norges geografi, laget assistenten et eget Norges kart i A3 størrelse. Det ble fargelagt i sterke farger. Når klassen studerte veggkartet, studerte hun og Lise dette kartet.

En del av elevarbeidet i o-fag har vært å skrive faktasetninger eller spørsmål og svar. Læreren leser ofte tekstene høyt for klassen. Klassen følger med i boka, men Lise bare lytter. Det gir størst utbytte for henne. Når så faktaskrivingen begynner, leser ofte assistenten teksten om igjen for henne, men hun sier selv fra hver gang det leses noe hun vil skrive. På denne måten får hun gjort like mye som de andre. Uten denne arbeidsfordelingen ville hun nok ikke klart å følge tempoet til resten av klassen.

Prøver

I 4. klasse ble prøvene laget som "tippekupong" (1 x 2).
Læreren leser spørsmålet og svaralternativene. Elevene krysser av i svarskjemaet. Med denne oppgavetypen kan den svaksynte arbeide like fort som de andre. Andre lesesvake har også fordel av denne type enkle prøver.

I 5. klasse øket vi vanskegraden på prøvene . Vi har f. eks. hatt prøver der elevene må svare med korte setninger.

Trafikkopplæring

Høsten i 4. klasse handlet det om sykling.

Hovedtema var:
Venstresving i veikryss.
Forbipassering på sykkelstien.

Etter teori i klasserommet og praktiske øvelser i gymsalen, trente vi ute.

Vi laget "løype" i et boligområde nær skolen og la inn følgende individuelle øvelser:
* Sykling gjennom undergang (med innlagt farlig situasjon).
* Passering gjennom veikryss, rett fram.
* Høyresving.
* To venstresvinger.
* Sykkeltog med kryssing av svært trafikkert vei via fotgjengerfelt.

Lise fikk sykkel før hun begynte på skolen. Foreldrene var tøffe og lot henne "herje" på den sammen med broren på gårdsplassen og i bakkene rundt huset.

Med den største selvfølgelighet gjennomførte hun sykkelløpet vårt. Assistenten syklet bak henne.

På våren i 5. klasse var hun med på fylkeskonkurransen for femteklassinger! Hun syklet gjennom traséen sammen med assistenten på forhånd for å bli kjent med den.

Musikk

På musikkrommet må Lise klare seg uten lese-TV'en.

Til disse timene tar assistenten med seg papir og tykk tusj. Det musikklæreren skriver på tavla, skriver assistenten med stor skrift på arket, slik at Lise kan lese det.

Sanger og noter blir "blåst opp" på kopimaskinen. I tillegg tegner assistenten over notene med tykk tusj slik at de blir tydeligere.

Når det gjelder noter til blokkfløytespilling, får hun to sett, et til hjemmebruk og et til skolepermen.

Skolepermen er oversiktlig og lett å finne fram i. Stoffet er ordnet i 3 emner: Sanger, noter og teori. Merkingen på skillearkene er skrevet med store bokstaver og tykk tusj.

Notearkene er i A3 størrelse. Tegningen nedenfor viser hvordan arkene er satt inn i permen.

Engelsk

Lise følger klassen. Hun har ingen spesiell tilrettelegging her. Assistenten hjelper når det trengs.

Hun har lydkassetter hjemme.

Kroppsøving

Det er viktig at Lise er i nærheten av læreren når hun viser ting som skal gjøres i gymtimen.
I begynnelsen trengte hun en del oppfølging ved nye øvelser. Ved hinderløype følger assistenten Lise på 1. runde, slik at hun blir kjent med løypa. Deretter klarer hun seg alene.

Problem i ballspill:
Ballen er vanskelig å se når den hurtig blir sendt mellom elevene.

Tips: Assistenten går ofte med på laget og fungerer som "ballfordeler".

Forming

Symaskinlupe, lupe med svanehals.

Ved innlæring av strikking brukte vi:
Tykke, hvite pinner
Tykt, rødt ullgarn