• Forord til internettsidene

• Forord til heftet (1997) ved synspedagogen

• Forord til heftet (1997) ved forfatterne

• Om "Lise"

• Om klassen

Forord

Disse sidene er laga i forbindelse med ei prosjekt-oppgave i IT.

Målet med nett-sidene er at en pedagog i en liknende undervisningssituasjon et annet sted skal kunne dra nytte av våre erfaringer.

Rapporten er et avslutta prosjekt, og sidene vil derfor ikke bli ajourført i forhold til ny teknikk og nye læreplaner. Men dersom sidene inneholder informasjon som er vill-ledende, er vi taknemmelig for å få tilbakemelding om det, slik at vi kan foreta en korreksjon.
Vi vil også være takknemmelige for eventuelle positive tilbakemeldinger eller hilsener!

Lyngdal, 15/2 1999

Forord til heftet (1997) ved synspedagogen

Lese-TV er et uunnværlig teknisk hjelpemiddel for mange synshemmede grunnskolebarn. Lese-TV er et fjernsynssystem som brukes til å forstørre opp skrift, bilder o. l.
I en skolesituasjon brukes ofte også et tavlekamera til å fange inn lærerens tavleundervisning på TV-skjermen.

“Synshemmet elev med lese-TV i klassen. En mini-metodikk”, skrevet av Liv Birgitte Reitan, Gudrun Opsal og Harald Storaker, er et svært nyttig supplement til litteraturen som finnes fra før (f. eks. Tømta, Romfo 1991 / Lund 1991).

Forfatterne har her beskrevet helt konkret hvordan de har tilrettelagt metodikken rundt bruken av lese-TV i klasserommet. Dette er gjort på en svært fantasifull, kreativ og personlig måte. Andre lærere vil kunne ha glede og nytte av beskrivelsen enten de allerede underviser en synshemmet elev eller skal starte med det. 
Her er nyttige tips, både tekniske og rent metodiske, og de deler med oss ideer i flere fag, ikke bare norsk. Vi finner fine eksempler på tilrettelegging slik at den synshemmede inkluderes sosialt. Utfra et synspedagogisk ståsted ser vi at lærerne har forstått hvor viktig det er å ha et helhetsperspektiv på undervisningen.

Dette er en beskrivelse utfra akkurat denne skolens ramme-betingelser.
Det er viktig å være klar over at synshemmede er mer ulike enn like. De er like forskjellige som alle andre elever er det. Vi må derfor poengtere at lærere som underviser synshemmede tar individuelle, pedagogiske hensyn i planleggingen.

Takk til Liv Birgitte, Gudrun og Harald for at dere tok utfordringen og skrev ned deres erfaringer! Vi håper og tror at dette vil komme flere til gode! 

Mandal, 08. 03. 97. 

Forord til heftet (1997) ved forfatterne

Vi er:
Liv Birgitte Reitan, - klassestyrer
Gudrun Opsal, - assistent
Harald Storaker, (illustrasjoner) timelærer, støttelærer for en annen elev

Ideen til å lage dette heftet fikk vi på et kurs med tema: "Undervisning av synshemmede elever som bruker lese-TV," arrangert av synspedagogtjenesten i Vest-Agder.

HVORFOR:
Metodiske opplegg for lærere med sterkt svaksynte elever i klassen finnes ikke, ifølge synspedagogene. Derfor har vi lyst til å dele våre erfaringer med andre. Den kompetansen vi har skaffet oss i løpet av 5 år, synes vi bør komme andre til gode.

HVA:
Heftet inneholder praktiske tips og råd, enkel teori for bruk av lese-TV, en del illustrasjoner samt beskrivelse av noen undervisnings opplegg som vi synes fungerte godt.

HVORDAN:
For å gjøre heftet lettlest, har vi skrevet lite på hver side. Vi har prøvd å gjøre alt så enkelt og oversiktlig som mulig.

Vi bruker ikke den synshemmede elevens riktige navn. Vi kaller henne Lise. Lise fikk lese-TV etter nyttår i 2. klasse (nåv. 3. kl).

Takk til undervisningsdirektøren i Vest-Agder for midler til prosjektet.

Takk til synspedagogene Mette Cyvin og Gro-Kersti S. Førsund for faglig veiledning.

Lyngdal, mai 1997.

Beskrivelse av "Lise"

Synsdiagnose: albinisme, nystagmus og lysømfintlighet.

Visus: 2 / 36. Det betyr at Lise på 2 meters avstand ser det som en normalt seende ser på 36 meters avstand.

Beskrivelsen nedenfor er nokså overflatisk, men gir forhåpentlig leseren et noenlunde realistisk bilde av vår synshemmede elev. Men vær klar over at svaksynte elever er mer ulike enn de er like.

Lise har et vinnende og positivt vesen. Medelevene vil sikkert beskrive henne som veldig snill. De vil gjerne være sammen med henne. Hun er vennlig og omsorgsfull. Hennes handikap har aldri gitt seg negative utslag. Hun har tvert imot beriket miljøet i klassen. Hun er positiv til alt arbeid som skal gjøres og klager aldri.

Hjemme blir Lise behandlet som et vanlig seende barn. Hun fikk for eksempel sykkel tidlig. Hun er ivrig etter å prøve på alt og er positiv til nye ting. Ja, mange ganger synes vi rett og slett hun er modig.

Eksempler:

• 1. klasse: Lise løp i skogen bak skolen med venninnene, hoppet fra stein til stein!

• 2. klasse: På skoleskitur: Først rant hun høyt oppe fra bakken sammen med assistenten, deretter rant hun alene!

Beskrivelse av klassen:

Lise begynte i 1. klasse ved Å barneskole i Lyngdal høsten 1991.

Klassen: 28 elever, 11 jenter og 17 gutter.
En av guttene er autist.

Medarbeidere i klassen:
Klassestyrer
Spesiallærer med ansvar for den autistiske eleven
Assistent