BREEN OG DENS BEVEGELSE  
 
DEFINISJON INNDELING AV      
BREER		 BREENS FYSIKK BREENS MEKANIKK GLACIER SURG SNØENS VANDRING AVSMELTING BEVEGELSES-    
RETNING		 OVERFLATE-    
FENOMEN
  
 
TIL HJEMMESIDA
 
 HOVEDEMNER:   
 
 
 
 
 Nysnøkrystaller
 
 
 
 Deformering av snøkrystallene
 
 
 
 Snøen har blitt til firn
 
 
 
 
 Firn som har ligget i flere år
 
 
Firn har blitt til is
 
 
 
toppen av sida
 
tilbake
framover
 
 
BREENS FYSIKK
 
Snøens omdanning 
  For å forstå breens bevegelse må man vite litt om breens fysikk. Allerede er det nevt litt om dette i forbindelse med polare,subpolare og tempererte breer. 
En kan godt si at breen er som en bergart, og består av 3 mineraler. Det dominerde "mineralet" er is som har en hardhet på 2-3 etter Mohs skala. Tettheten er 0,917 g/cm3. 
I "bergarten" bre er det også 2 andre viktige "mineraler". Det er snø og firn. Hvor stor prosent av hvert "mineral" utgjør, kommer an på breens størrelse, men ved en middels stor norsk bre regner man med denne fordeling: 
95% is
5% snø og firn
Snøen som faller på en bre vil gå gjennom en forvandlingsprosess, slik: snø til firn til is.   
Firn vil si det materialet som ligger mellom is og snø, med en tetthet på ca 0,5 g/cm3. Forvandlingsprosessen skjer ved at nysnø med tetthet på ca 0,1 g/cm3 begynner å pakke seg sammen og dermed få en tetthet på ca 0,3 g/cm3. Når snøen smelter, vil de fine snøkrystallene smelte sammen til stadig større og grovere materiale. Disse grove krystallene blir til firn. I norske breer kan man som regel si at snø som overlever sommeren, blir til firn. Til slutt vil denne firn gå over i stadig større krystaller og til slutt bli til is. Vanlig er å si at overgangen fra firn til is skjer innenfor et tetthetsinterval på 0,82 - 084 g/cm3. Som tidligere nevt er den maksimale tetthet for is 0.917 g/cm3. Denne oppnås sjelden eller aldri i breis, fordi denne som regel har luft-inneslutninger. 
I de tempererte breer vil overgangen fra snø til is ta 5 - 10 år, men i polare strøk vil det ta mye lenger tid, ofte flere hundre år. En av årsakene til dette er at de polare breene i liten grad blir utsatt for temperatur over 0oC grader. Derfor er det stort sett bretrykket av snø som omformer snø til is. I våre breer er varmen og smeltevannet en viktig faktor for at denne forvandlingsprosessen går så fort som det gjør. 

Smeltepunkt 
Smeltepunktet for is og snø ved 1 atm. trykk ligger på 0,075oC. Ved økende trykk synker smeltepunktet , f.eks vil smeltepunktet under 1,5 km tykk ismasse være nær -1oC. Dette smeltpunktet blir kalt trykksmeltepunket 
De forholdene at is kan smelte ved at trykket på isen øker , er av stor betydning for de proseser som foregår ve bunnen av breen. Når breenstøter på en liten ujevnhet, vil det skapes et lolalt høytrykk på støtsiden og noe is vil smelte. Hvis smeltevannet fåpr anledning til å passere ujevnheten vil vannet fryse igjen og avgi smeltevarme, Dette kalles regelasjon og er av stor betydning i forbindelse med erosjonen i bunnen av breen og dens bevegelse.