Å lage ein kniv

 
Mjuke linjer er vakkert Fin brukskniv frå ungdomsklassen Elverum 1997
         Knivar av Knut Dahl frå boka hans om Pauting                               Fin brukskniv!  Foto: Øystein Køhn

For 5 år sidan laga eg min første kniv. Eg hadde ikkje erfaring tidlegare, men hadde fått ein fin kniv som eg sette stor pris på. Det første forsøket vart ikkje så bra, men hadde litt spesielle kvalitetar likevel. Skaftet var av almeknute, bladet var smidd på Frøholm i Innvik under krigen og læret var heimegarva av bestefar min før krigen (visst nok av svin, og no er det sprøtt som papir). Seinare har det blitt ein del knivar, framleis utan kursing eller rettleiing under arbeidet. Dei fleste er enkle, men nokre har holk av kvaltann med innlegg av metall og lær bak holken. Eg har fått ein del gode råd av ein tusenkunstnar og knivmakar frå Gloppen som heiter Anders Almenning. Takk til deg, Anders!
Å lage ein kniv er ikkje vanskeleg. Du kan greie å lage ein enkel brukskniv med svært enkle middel, og det treng ikkje å koste all verda heller, ca 250 kroner i materialkostnader. I tillegg kjem det du måtte trenge av verktøy. Å lage ein god brukskniv er noko heilt anna. Då stig krava til formsans, materialvalg, krav til nøyaktig tilpassing osv. Dette er element som ein knivmakar utviklar etter kvart som erfaringa kjem. Nokre har betre evner en andre og kan utvikle ferdigheiter som høyrer inn under førsteklasses brukskunst. Mykje av det vi finn som vinnarprodukt på knivutstillingar, f.eks på Jakt og fiskedagane på Elverum, er så pass avansert at det kan skremme meir vanlege knivmakarar frå å delta. Desse knivane er knapt laga for å brukast. Dei er nesten ikkje knivar, men meir kunstgjenstandar med kniven sine eigenskapar. Dette gjeld både stasknivar og dei finaste av bruksknivane. Mi  interesse for kniv ligg eit stykke nede på utsmykkingsskalaen. Det er viktigare at ein kniv er god å halde i, har ei slire som held kniven på plass, at bladet er skarpt og har ei fin form og at stålet er av ein kvalitet som gjer det lett å sette opp kniven og som held seg skarpt.
 

Årets kniv 1997 Elverum Klassvinnar
"Årets kniv 1997"  på Elverum    Foto: Øystein Køhn                              Klassevinnar Elverum 1997    Foto: Øystein Køhn

Ein god "heimelaga" kniv kostar i Stryn 500 - 1000 kr, og bør etter mitt syn ikkje koste noko særleg meir heller, i alle fall  dersom den skal brukast som eit verktøy. Den blir for kostbar å misse eller å få øydelagt. Det er nok fleire meiningar om dette, og eg kan berre hevde mi meining. Uansett; kjøper du eller lagar du ein kniv av den typen det er snakk om her, kan du vere trygg på at ingen andre har akkurat maken. Det er eit viktig skilje frå fabrikknivane. Dersom du "berre" skal bruke kniven til skjering, sløying eller spikking kan ein fabrikkniv vere grei nok. Men er du på jakt etter noko meir, kjem du ikkje utanom ein fin tollekniv med heimesmidd blad frå ein god smed.  Går du med planar om å lage din eigen kniv for første gong, skal du vere klar over at det finst ein del kurs rundt omkring i landet. Eg anbefaler KNIVBLADET, Nork Knivforenings tidsskrift, der du finn det meste du treng om kniv og knivmaking. Adresse: Norsk Knivforening, Norsk Skogbruksmuseum Boks 117, 2401 Elverum. Men du kan gjere som eg; les deg til det grunnleggande, kanskje har biblioteket bøker om emnet, eller kanskje du finn dette undervisningsopplegget nyttig. Gjer du det, er det bra, om du treng meir informasjon, kan eg hjelpe deg med adresser av forskjellig slag. Ta kontakt for meir informasjon.
  
 

Innleiing Form, linjer og begrep Slira hovudside Send meg eit brev
Å lage ein kniv Skaftet hovudside Utstilling, enno ikkje ferdig Tilbake til hovudsida
Tradisjonar Bladet  Til toppen av sida