Læret

Kunnskap om lær er ein heil vitenskap. Det finst fleire typar lær som er brukbart til slirer. Lær med rårand har vore benytta lengst. Tidlegare var heimegarving vanleg, og då tok sliramakarane læret ut av garvebadet før læret var gjennomgarva. Gjennomgarva lærtypar som bindsålelær, masur og Shaflær er komne til seinare.
Læret skal ha ein del eigenskapar for å vere brukbart til sliremateriale. Det skal vere så sterkt at kniven ikkje kan skjere seg igjennom og skade brukaren, samtidig som det skal beskytte kniveggen mot skader. Det skal ha godt hold i saumen, vere lett å arbeide med, ha kort bløytetid før tilskjering og det skal vere lett å dekorere med pauting, preging eller skjering. Det skal vidare vere lett å få ein jamn farge, og det skal bli blankt og fint ved polering. Det seier seg sjølv at dette er strenge krav, men dagens lær greier det stort sett fint. Bindsålelær og Shaflær er nok best egna til skjering, medan valklær og Østfoldlær er betre til pauting. Begge desse siste typane har eit lag (ei rand) i midten som ikkje er garva. Denne blir plastisk etter bearbeiding med pautejern (modellerjern) slik at massen kan flyttast og brukast til forming av dekor.  For vidare informasjon om lær viser eg til bøker om knivmaking og om lær som du kan få i diverse lærforretningar.


 

Slira hovudside Saumen Farging og impregnering
Om læret Kniven som slirelest Send meg eit brev
Sliremalen Hempa Tilbake til hovudsida
Skjering av slireemnet Pauting
Merking Tørking av slira