Det er sjølvsagt eit mål at alt friluftsliv i skulen skal foregå uten at nokon blir skada eller utsatt for ulykker eller sjukdom. I praksis er derimot dette umogeleg, og når uhellet først er ute er det naudsynt at ein meistrar grunnleggande livredding og førstehjelp slik at ein kan halde dette i gong til medisinsk personell kjem til. Her skal vi sjå på dei vanlegaste skadane som kan oppstå når vi driv friluftsliv, og korleis vi kan behandle desse slik at skadane som oppstår blir så begrensa som mogleg.
Ved all førstehjelp er det viktig å:
1.Hindre at nye skader inntreff.
2.Hindre at skade eller sjukdom blir
forverra.
3.Kunne gripe inn ved bevisstlaushet.
4.Lindre smerter.
5.Prioritere.
6.Gi psysisk støtte.
Ved all form for friluftsliv, enten det er på fjellet, i skogen eller ved sjøen, er det viktig at vi har førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig.
Du kan kjøpe ferdige førstehjelpsett på apoteker
eller i sportsforetninger.Desse inneheld det meste av det du treng, utanom
personlige medikament.Du kan også lage deg din eigen førstehjelpspakke
som bør innehalde:
| Desinfeksjons-kompress, heftplaster, bandasjetape, sårplaster
med klebeflate rundt, spesialplaster for gnagesår, sår-strip
(for å halde saman sprikande sår), sårforbinding for
brannskader, sårsalve, enkeltmannspakke, munn til munn maske, støtt-
bandasje, saks, pinsett, smertestillande tabelettar, salve mot solforbrenning
og insektsstikk, leppepomademed solfaktor.
|
Ute i naturen kan du komme opp i situasjoner der kunstig andedrett og hjertekompresjon må settast i gang.Dette kan gjelde ved drukningsulykker, fallulykker,snøskred, ved hjerteattakk og ved kraftig nedkjøling.
Ved medvitslause skal du først sørge for frie luftvegar ved å bøye hovudet sterkt bakover.Dette er ofte tilstrekkleg. Pasienten skal deretter leggast i stabilt sideleie.
Viss ikkje pasienten ikkje pustar etter at du har bøyd hovudet bakover, må du straks byrje med kunstig andedrett.
Er hjertet også stoppa, må du i tillegg til kunstig andedrett forsøke å få hjertet og blodsirkulasjonen i gong igjen ved ytre hjertekompresjon.
Det er ofte vanskelg å avgjere om det er brudd eller forstuing ein har for seg. Er ein i tvil, bør skaden behandlast som om det er brudd.
Lukka brudd.
Ved lukka brudd er det ikkje synlege sår eller skrammer.Ofte
kan det vere ein hevelse over skadestaden.Er det lang veg til lege skal
du prøve å spjelke bruddet på best mogleg måte
med det du har tilgjengeleg.
Opent brudd.
Ved åpent brudd der blodårar og pulsårar er reve
av, kan det vere sterke blødningar.Beinpipene kan ofte kjennast.Opne
brudd behanlast alltid først som blødning.Deretter spjelkast
bruddet på same måte som ved lukka brudd.
Ved store blødningar kan du risikere at pasienten får sirkulasjonssvikt.Symptonene
på dette kan vere at vedkommande blir bleik, får klam og kald
hud,blir trøtt,har svak og rask puls og andedrettet blir overfladisk.Sirkulasjonssvikt
må behandlsat raskt og på følgande måte:
Brudd i hovudet,nakke eller rygg.
Brudd eller mistanke om brudd i regionen rundt hovudet,nakken eller
ryggen er meget alvorlig. Som hovudregel skal du aldri flytte på
ein pasienten, men straks tilkalle kyndig hjelp. Du kan fort forverre ein
skade ved å bevege på pasienten.
Forstuing eller vrikking av ankel eller kne er kanskje den mest vanlege skaden i forbindelse med friluftsliv.Er du uheldig kan eit eller fleire leddband bli heilt eller delvis reve av, og det kan oppstå sterke smerter med lokal hevelse og misfarging av huda på grunn av blødingar i leddet. Behandlinga i slike tilfeller skal følge ICE-prinsippet:
Når vi driv vinterfriluftsliv kan vi ved ekstreme tilfeller oppleve at nokon pådrar seg forfrysningsskadar av ulik art.Grovt sett kan du dele frostskadane inn i to grupper:
1)Lokale frostskader
2)Hypertermi (generell nedkjøling)
Behandling av lokal forfrysning består i å varme frosne kroppsdelar mot varm hud. F.eks kan frosne fingrar leggast i armhola eller på magen til ein annan person.Oppvarmingen skal foregå til huda har fått igjen sin normale farge. Lokale frostskader kan forebyggast ved å ta visse førehandsreglar.
Med hypertermi meinast ei nedkjøling av kroppen til ein temperatur som ligg under 35 grader C.Langt framkomen hypertemi kan føre til bevisstlaushet og hjerte- og lungesvikt.Det er derfor viktig at vi tek symptomane på alvor slik at ein hindrar drastiske følger.Det første ein må sørge for er at den utsatte personen får på seg tørre og varme klede.Få han/ho til å fortsette å gå slik at ein på denne måten skapar energi.Ved moderat eller djup nedkjøling skal ein vere forsiktig med å varme personen for raskt opp.La dette skje rolig og gradvis til medisinsk personell kjem på staden. GnagsårDette er i utgangspunktet ei lita skade,ja nokon vil vel sei det er ein bagatell, men det er ikkje noko som er så irriterande som eit gnagesår. Det kan til sine tider ødelegge opplevelsen som friluftslivet ellers vil gje oss.
Har du gått til innkjøp av nye sko/støvlar og du veit av erfaring at du er plaga med gnagsår, bør du alltid før ein tur tape eller eller bruke spesialplaster på utsatte stadar (hel og tær).Har allereie gnagsåret oppstått med med svie og blemmer, kan du stikke hol på blemmene og legge på spesialplaster for gnagsår som hindrar at skaden forverrar seg.
I tillegg til desse alvorlege og mest vanlege skadene er det ein rekke andre "skader" vi kan pådra oss når vi er ute i naturen. Snøblindhet,solforbrenning og stikk- og bittskader er døme på slike problem som ikkje vil bli omhandla her.
I ein nødsituasjon kan det vere naudsynt å ly for uværet
under ein stein, i ei jaktbu eller hytte, i ei snøhole, bivuakk
eller lignande.Når du i tillegg har overholdt ein annan fjellvetregel
som heiter at du skal melde i frå kor du går, er det betryggande
å vite at nokon ventar på deg og varslar nærmaste politikammer
eller lensmann.Savnar du personar som er forsvunne i fjellet, skal du derfor
ringe alarmtelefonen 112.