Hanndyret kalles hingst (vallak om den er kastrert), hunndyret kalles hoppe eller merr og ungen føll.
Å ri på hest var den raskeste måten å komme seg fram på helt til tog og bil ble oppfunnet.
Til å begynne med ble tamhestene brukt til krigføring, det tok lang tid før menneskene fant ut at hesten kunne gjøre nytte for seg i jordbruket, for der var det helst storfeokser som ble brukt som trekkdyr.
Hesten ble etter hvert viktigere og viktigere. Den ble brukt til mye av det vi i dag bruker bilen og traktoren til. Selv om våre forfedre spiste hestekjøtt også, hadde de først og fremst hest fordi den er så arbeidsvillig, enten arbeidet besto i å trekke en fin vogn som skulle til kirke eller i selskap, eller det var store tømmerstokker som skulle trekkes ut av skogen. Når hesten i tillegg er et av de klokeste dyrene som finnes, og dessuten lett å temme og trene, har hesten alltid vært sett på som et verdifullt dyr. I dag er det få hester som brukes som arbeidshester. De fleste hestene i dag er ridehester eller sportshester innen sprangridning, trav eller galopp.
Det er vanlig å dele hestene inn i to hovedgrupper etter kroppsbyggning og temperament, varmblodshester og kaldblodshester. En varmblodshest har et livligere temperament enn den roligere kaldblodshesten. Varmblodshestene har lange spenstige bein og en lettere kroppsbygning enn de mer kraftige og kortbeinte kaldblodshestene.
Små hester kaller vi for ponnier. Vanligvis regnes hester som har mindre mankehøyde enn 147 cm som ponnier.