Merke: Fiskekrok, skeivt kors, Andreaskorset(X)
Han ble naglet til et liggende kors. Dette skjedde i Patras i Hellas.
Andreas var fisker, og i kirketradisjonen ble han vernehelgen for fiskere.
Noen steder ble dagen kalt Andreas fisker, og dette er nok grunnen til at primstavmerket ofte er en fiskekrok. Folk tolket dette slik at nå skulle de fiske julefisken.
Nå skulle emningstre (et emne av tre som det ble laget bruksting av) settes til tørk, sånn at man kunne arbeide med disse om vinterkveldene året etter. Nå arbeidet man med emningstre fra året før.
Christen Jønsøn fra Askvoll skriver at der hadde de denne regelen:
"Oc skal Veiren icke lengere holdes fra Faarene".
I Beiarn ble dagen kalt Jul-Andersdagen, og da gikk man "julanders".
Folk kledde seg ut og gikk rundt om på gårdene, mens folk satt med kveldsmåltidet. Til kveldsmaten skulle det være sauehode og saueføtter, og alle besøkende skulle ha en fot. Først ble de besøkende spurt hvor de kom fra, og da sa følget at de kom fra en eller annen avsidesliggende dal.
Hvis følget ikke ble traktert godt nok, sa de fram denne regla:
"Få e inkj kørs å kake
ska e alle ongann takje!
Få e inkj kørs å kringle,
ska e om jula ringle!"
