Julaften er ikke merket av på de norske primstavene, og nesten all merketradisjon er knyttet til julenatt og juledagen. Kirkehøytiden er viet Kristi fødsel, og det religiøse innholdethar satt sterke spor etter seg i merkedags- og annen tradisjon. Likevel finner vi ofte at eldre og hedenske elementer slår i gjennom, da "jòl" opprinnelig var en hedensk fest som ble feiret rundt vintersolverv.
På de fleste primstavene finner vi et drikkehorn som merke, som nok refererer til øldrikkinga.

Wille fra Seljord skriver:
"Dens mærke paa Staven er et Horn,
kaldet Julehonne,
fordi af et saadant drak man om Juleaften".

På enkelte primstaver er drikkehornet så stilisert, at noen forskere har ment at det var en framstilling av Kristus som reivbarn. De mente at dette var det opphavelige, som så i folkelig tradisjon ble omtolket til drikkehorn og også skåret til det.
Noen primstaver har en øltønne som er skåret slik at den rekker over til nyttår og til trettendedagen. Det var meningen at ølet skulle vare så lenge.
Juledag var "den mærkeligste Dag i Aaret" skrev Wille fra Seljord.

Presten Hans Strøm forteller slik fra Sunnmøre i 1762:

"Likeledes har i gamle Dage et slags Hydromantie været brugelig blant vore Fiskere,
bestaaende deri , at de om Første Jule-Nat fremsatte paa Bordet et Fad,
fuldt med Søevand, og vilde af de Bevegelser eller Forandringer,
som om Morgenen derefter mærkedes i Vandet,
spaae og dømme, hvorledes Vaarfiskeriet eller Torskefangsten,
som strax efter Julen tager sin Begyndelse, skulde falde ut".

Slikt ble gjort langs hele kysten. Julenatta kunne man ta varsel for fiske, avling, kjærlighet, liv og død.
De 12 juledagene varslet været for de 12 kommende månedene. Et eldre system har vi i regning med 13 juledager, som ga spådom om været i de kommende 13 måne-månedene.

Julen var ei tid da overnaturlige vesener hadde friere spillerom enn ellers p.g.a. mørket. Da søkte de døde tilbake til sitt hjem på jorden, og folk hadde tjærekors over døren og på øltønna for å verne seg mot oskoreia.
Det var skikk og bruk at man holdt seg heime juledagen, og at man ikke gikk på besøk.
Dette er en skikk som delvis blir holdt i hevd den dag i dag.