"La vår Herre råde i år, han rådde så vel i fjor", sa de gamle.

I alle nordiske land var Nyttårsdagen en viktig merkedag for året som kom.
På Helgeland sa man at hvis det var uvær, så ville det bli uår i året som kom. Det ble også sagt at pålandsvind spådde godt fiske, mens fralandsvind spådde det motsatte.
"Nyttårsnatta tjukk og klår, betyr et godt år",ble det sagt i Bindal.
Over hele sør-og østlandet mente de at snø eller rim på skogen nyttårsdag, ga tegn på et godt kornår.
I Berlevåg betød snøfall et godt bærår. I Bærum het det at hvis det drøp tre dråper fra kirketårnet, ble det godt vær hele året. Hvis det blåste, ville det nye året bli vindfullt.
Alle hendinger denne dagen fikk konsekvenser for hele året.
Kom man til å gjøre noe galt da, ville det gå galt hele året, sa de i Gudbrandsdalen.

Joh.Th.Storaker fra Setesdal forteller:

"Det, som man beskæftiger sig med paa Nytaarsdag,
vil man ogsaa komme til at beskjæftigesig med hele Aaret".