Dagen er viet minnet om de tre kongene fra østerland, som kom til Betlehem for å tilbe Jesusbarnet.
I norske byer gikk stjernegutter fra hus til hus, og sang om visemennene som fulgte stjernen til Betlehem. De fikk kaker og penger til lønn. (Kanskje dette var opprinnelsen til vår tids julebukker?)
Dagen ble holdt jevngod med juledagen, og enkelte holdt den for å være den rette juledagen. Dette henger sammen med skiftet fra juliansk til gregoriansk kalender, som enkelte reagerte så sterkt på at de holdt fast på festdagene slik de lå tidligere.
Trettendedagen var en viktig merkedag for vårværet og veksten. Om dette hadde de ulike rim:

"Heilag tre kongar dag klår, gjev godt år", sa de i Sogn.
"Trettandedags tøy, er bedre enn hunner lass høy", sa de i Verdal og Tolga.
"Trettandedags tøy, så godt som tretten lass høy", sa de i Alvdal.
"Trettandedags tøy(r) , gjev frose korn og rote høy", sa de i Velfjord.

På Helgeland regnet man med "trettendedagsskorpa", da skulle fjellbygdene være midt i vintersnøen.
Noen steder ble jula danset ut denne dagen, og folk drakk skål for godt fiske og godt år. Dette kan vel ha sammenheng med at man etter trettendedagen kunne ta til med hverdagsarbeidet igjen, og rokk og vev kom tilbake inn i stua.
Den første fremmede mann som kom inn i stua etter den tid, ble kalt "rokkmann" hvis kvinnene spann, eller "ulltufs" hvis de kardet. Hadde han langt hår og skjegg, kunne de vente seg sauelykke og mye ull i året som kom. Var han skjeggløs ble det skralt med både lykke og ull.
Lignende skjemt hadde mennene om den første kvinnen som kom til låven og hilste på. Hun ble "låvekone" eller "låvedumpe".
Var hun tykk og rund, sa de det ble ei god kornavling dette året, men hvis hun var lita og tynn kunne de ikke regne med gode kornavlinger.
Tiden fra jul til denne dagen ble kalt romhelga.