Kyndelsmesse har fått navnet sitt ved en oversettelse fra det latinske "Missa festum candelarium", og er en viktig katolsk høytidsdag. Prestene gikk i prosesjon gjennom kirken, og bar brennende vokslys(på latinsk candela) til minne om jomfru Marias kirkegang(renselse) De innvidde lysene ble ilagt en spesiell kraft som skulle verne mot djevelen og alle vonde makter. De ble derfor brukt ved vogga til udøpte barn, og ved sykeleie eller ved likbårene.

I den folkelige tradisjon i Norge har kyndelsmesse en sentral plass som merkedag. Det var vanlig over hele landet at man kunne vente seg en hard værbolk på denne tida, som ble kalt kyndelsmessrykkjen,-ri(d)en eller -knuten. Man ventet seg også et lite snøfall som ble kalt "kyndelsmessklompen" i Nordland, "kyndelsmessfedlen" i Heskestad og "kyndelsmessdetten" i Hardanger.

Fra Nord-Trøndelag og nordover var godvær og mildvær et dårlig merke for året. Over hele sørnorge derimot var mildvær et godt merke. "Draup det frå stovetaket då, laut en koke smørgraut",sa de i Vinje. På vestlandet sa de gjerne dette rimet:"kyndelsmess tøyr, er jamgodt med tie lass høy."
Men nord- og østpå het det heller: "kyndelsmess tøyr, gjev frose korn og rote høy.
I Volda var sønnavind merke på godt torskefisketil våren. I nordnorge ble det sagt at bekkene som går ved kyndelsmess, de står ved korsmess 3.mai.

I mange bygder på vestlandet og i nordnorge ble kyndelsmesse regnet som siste juledag, "kjerringjuledagen" het den i Beiarn.
De personifiserte kyndelsmessknuten og gjorde han identisk med Tjuendedagknut. Derfor het det gjerne: "Kyndelsmess-Knut drege(jagar)jula ut.
Denne dagen skulle det være noe spesielt i matveien, og mange steder spiste de julekost.

I Rogaland og Vest-Agder regnet de kyndelsmesse som den første vårdagen. I Sør-Trøndelag og Ballangen ble dagen sagt å være midtvintersdagen.
Folk mente at nå skulle halvparten av snøen være kommet og halvparten av vinterforet skulle være spist.
Det var vanlig å tro at bjørnen snudde seg i hiet denne dagen, og mens han snudde seg sa han:"Åh, hå, midnatt".
Ellers ble det sagt at bjørnen kom ut av hiet kyndelsmessdagen. Hvis det var mildvær sprang han glad av sted og ble ute, men hvis det var kaldt skyndet han seg inn i hiet igjen og la seg til å sove lenger.