LITT HISTORIE OM PRIMSTAVEN
Det var prestene som holdt rede på de kirkelige høytidene og helgedagene før primstaven ble vanlig eie. Bud ble sendt rundt i bygda dagen før messedag, men med den "nye kalenderen" kunne folk selv holde greie på dagene.
Kalenderstavene har uten tvil sitt viktigste grunnlag i den katolske kirkekalenderen. De fleste dagene ble avmerket med en spesiell figur, som har sammenheng med den helgenen som dagen var knyttet til. Figurene var ikke de samme på alle kalenderstaver, og det ser ut til at også lokale kirketradisjoner har merket seg av. Vi finner stor variasjon blant de forskjellige regionene, som utvilsomt har sammenheng med lokale variasjoner av helgendyrkingen i Norge.
Primstaven var ikke bare en folkelig kirkekalender, men inneholder også elementer som ikke har noe med kirketradisjonen å gjøre. Primstavene var heller ikke avmerket med hele kirkekalendariet, men bare med de dagene som hadde innvirkning på det sivile livet. Da var det ofte delvis eller helt arbeidsforbud.
Delingen av året i vinter og sommer er langt eldre enn kristendommen her i landet. Det er liten grunn til å tro at Sommermål 14.april, som på primstavene gjerne er avmerket som et tre med lauv, har noe som helst med Tiburti et Valeriani i kirkekalenderen å gjøre. Dette var navn som man bare kjente fra almanakken . Det samme er tilfellet med Calixtus for Vinternatt 14.oktober. Merket for denne dagen er ofte en stav eller en vott, og det kan like gjerne være et folkelig vintertegn som pavelig atributt. Ofte finner vi et tre uten lauv som merke, og dette symboliserer uten tvil at vinteren var kommet. Det står også andre ikke-kirkelige dager på stavene, slik som Midtvinter 12.januar og Midtsommer 14.juli.
Den største folkelige påvirkning finner vi i omformingen eller omtolkingen av helgenatributtene. Skipet som vi ofte ser på Helgemesse 14.september, ble tolket som merke på at nå skulle det være slutt på skipsfarta for vinteren. Øksa på Brøremesse 20.januar ble holdt for at nå skulle emneveden huggest. Halvkorset på Magnusmesse 16.april ble omtolket og ofte skåret som en hakke, for nå skulle åkerarbeidet ta til. Barsok 24.august har mistet alle minner om at St.Bartholomeus ble halshugget og flådd. Kniven på primstaven ble oppfattet som at nå skulle bukkene slaktes. I andre tilfeller er primstavmerkene helt uten sammenheng med kirken. Det gjelder f.eks.drikkehornet for Juledag, som er et vanlig merke over hele Norden. Gaukmesse 1.mai har en fugl som merke, fordi man ventet på gjøken.
Noen av de gamle merke- og festdagene er ei blanding av hedenske fester og høytider i den katolske kirke. Det var tre måter å merke ut festdagene på. Det var enten med ordet "dagr" sammen med helgennavnet, eller med "messe" eller "vaka". Vaka kommer av det latinske ordet "vagilia", som betyr nattevåking med bønn. Med tiden ble vaka til "oka","ok" eller "uk". Vi har bl.a. Bols-ok, Jons-ok, Syftes-ok osv. Stavingen er altså "ok", og ikke "sok" som mange tror.
Primstaver og merkedager er desverre blitt glemt. Almanakken har med dager , uker og måneder, og det er få dager som står der med sitt gamle tradisjonsrike navn. I gammel tid var det en hellig plikt for den som eide en primstav å ta denne med når almuen var samlet til "kross og kyrkja", og så informere hvor lenge det var til neste fest- eller merkedag. De leste så opp gamle vers og ordtak, og minnet almuen om de viktigste bondeplikter som hørte merkedagen til.
Interessen for primstaven og de gamle merkedagene er stigende, og det har blitt populært å skrive litt om den enkelte merkedagen i aviser og ukeblad. De er ofte å finne i dagbøker og planleggere. Det er også vanlig at flinke håndverkere lager primstaver for salg, og de er å få kjøpt i brukskunstforretninger. Det er fint at vi er blitt mere bevisst på å ta vare på en gammel kulturarv, og slik at den ikke går i glemmeboken.