Sommermål markerte inngangen til sommerhalvåret, og er en merkedag som er arvet fra førkristen tid.
I kirkekalenderen er dagen viet Tiburtius og Valerianus, som i følge legenden var brødre og led martyrdøden i Roma på 300-tallet.

Folketradisjonene synes å ha liten sammenheng med kirketradisjonen. På primstavene finner vi oftest et lauvtre eller ei grein som merke.
Mange steder var det arbeidsforbud denne dagen, og det var også flyttedag for tjenere,
I Hallingdal var det forbudt med kringgjering (arbeid som går rundt,som f.eks.spinning), og hvis dette forbudet ikke ble holdt ville buskapen få svi.
De måtte heller ikke sy for da kunne det komme mark i osten.
I norsk folkekalender av 1859 står det at melkekar og kjerner skulle vaskes denne dagen.
I Tolga måtte de yste og kjerne om det skulle bli en god setersommer.

Nå satte folk bjeller på kyr og sauer, men først skulle en bjelle fyllest med salt og et brødstykke skulle legges over. Hvert dyr fikk smake på saltet, og da fikk de samtidig en påminnelse om at de skulle holde sammen på fjellet om sommeran.

I norsk folkekalender av 1859 står det slik:

" Den der har Fækreaturer,
paa denne Dag ei maa smage noen Kjødmad,
ligesaalidet de der skulle gjæte Fæet om Sommeren,
thi ellers vil Ulve og Bjørne faa Magt over det den Sommer".

I Alstahaug ventet de sommermålsria, som var en kuldeperiode.
Over hele landet var frost og snø varsel om en kald og dårlig vår, mens varme spådde god sommer.
"Fryser det natt til sommermål, blir det 30 frostnetter", sa de i Korgen.
"Fryser det natta etter sommermål kunne en vente tre frostenetter, en ved jonsok, den andre ved olsok, og den tredje ved barsok", mente de i Salten.
De sa også at hvis det var frost og klarvær de tre første nettene etter sommermål, så ville det bli frost i tre uker.
"Så tett som snøen faller sommermål, så tett ville det bli med fluer og annet flygenede i sommervarmen", sa de Orkdal.
I Hordaland var var en varm sommermålsdag merke på en varm vår.
Slik været var sommermålsdagen, ville hele sommeren bli. Avlinga om høsten ville også bli slik været var denne dagen, het det i Gudbrandsdalen.

Nå måtte folk "molde" åkrene sine hvis det ikke var gjort fra før, sånn at snøen tinte bort og åkrene ble ferdig til våronna.