25.4.Den store gangdagen.
Merke:Aks(åker) med vei rundt, pil og bue, fjærpenn, stang med prikker(snø)

I katolsk tid gikk prest og almue med kors og brennende lys rundt kirke og kirkegård.
Denne skikken kan spores tilbake til hedensk tid da de gamle nordmennene på lignende vis førte gudebildene sine rundt på åkrene. De hedenske nordmennene holdt helg da sommerhalvåret tok til. De hadde fest og ofret til gudene, slik at disse skulle gi kongen seier på leidangsferdene. Denne ofringen kalte de sigersblòt. De trodde at på denne tida hadde æsene vunnet over risen Tjasse, som var vinterens onde ånd.

Det var nettopp denne ofringen 25.april som kirken gjorde til den store gangdagen,
som var ei utrensking av alt værvondt og ei signing av jorda som bar årsgrøden.
Denne dagen skulle villfuglene ha to egg i reiret het det i Sunnfjord.

I Nordens primstavforklaring står det:

"Da har de gamle norske Kvinder
fodret deres Mænd med Pandemad og Røræg".